Flykjøp
For noen dager siden ble det klart at Norge vil kjøpe de nye jagerflyene av amerikanske JSF og ikke av svenske Gripen. De fleste regner sikkert med at jeg nå skal skrive om hvor forferdelig dette var. Om hvor utrolig trangsynt Jens Stoltenberg må ha vært. Men det skal jeg ikke. Snarere tvert imot; jeg er en glad gutt! Selvsagt håpte jeg inn til det siste at vi ville gå for Gripen. Jeg skulle ønske at vi kunne utvide samarbeidet vårt den veien, men så lenge de ikke klarer å lage fly som fungerer slik de skal, så kan vi ikke kjøpe fly av dem heller. Derfor irriterer det meg grenseløst at SV ikke kan komme over det. For de er sure de, både Bård Vegard Solhjell og Audun Lysbakken har blogget om sin store skuffelse.
SV mener at debatten ikke er over. Først vurderte de å ta ut en dissens, men dette gikk de heldigvis tilbake på. De ønsker jo innerst inne at regjeringen skal overleve også etter neste valg, så de må jo nesten være litt forsiktige med dissensene. Riktignok har de innsett det sviende nederlaget om at vi nå skal kjøpe fra JSF, men antall fly er jo ikke bestemt. Og det vil SV gjerne ha en debatt på. For nå som vi skal kjøpe amerikanske fly, så trenger vel vi ikke så mange? Er ikke det litt merkelig? Vi trenger X fly når vi skal handle av svenskene og Y fly når vi skal handle av amerikanerne. Eller trenger vi fly i det hele tatt når vi ikke kjøper av svenskene? Vet ikke alltid hva som surrer rundt i hodene til dem i SV, men i dette tilfellet er det iallefall ikke noe vetigt noe.
For hva er egentlig det viktigste? At vi kjøper av svenskene eller at vi kjøper fly som fungerer til de formål vi ønsker? Og dersom det viktigste er at vi kjøper fly som fungerer, hvorfor trenger vi da færre fly når vi kjøper av amerikanerne? Ble verden mye tryggere i det øyeblikket vi valgte bort svenskene? Og om det siste stemmer, så vil jeg gjerne kjøpe flere fly av amerikanerne...
Abid Q. Raja og TV-skjermen
Abid Q. Raja (V) har i dag fått seg en skikkelig skyllebøtte fra en partikollega som sier at han er mer kjendis enn politiker fordi han stiller for mye på TV. Dette dreier seg om nominasjonen til Akershus Venstre (og mange mener derfor at jeg burde holde meg langt unna, men han er også kejndis og derfor velger jeg å blogge om ham). For i dag har nemlig Raja slått tilbake på den knallharde kritikken ved å fortelle at han har svalått tilbud om å være med på blant annet "Skal vi danse" og "Ylvis møter veggen" og sier videre at han ikke deltar i rene underholdningsprogram.
Han om det, for han sier nemlig videre at han har deltatt i "Nytt på Nytt" på NRK og her føler jeg at argumentasjonen hans slår litt sprekker. "Nytt på Nytt" er et underholdningsprogram. NRK markedsfører det som et "humorprogram", hvor de harselerer med nyheter. Jeg ser på dette programmet som et underholdningsprogram selv om det tar opp aktuelle saker. Hans agrumentasjon for å stille opp på programmet er følgende:
Å være gjest der i beste sendetid har et integreringspreg. Det bidrar til å avmystifisere mørke pakistanske menn
Så da er mitt spørsmål; hvorfor stilte han ikke opp på "Skal vi danse"? Dette programmet sendes også i beste sendetid og dersom vi skal bruke hans egen argumentasjon; bidrar til å avmystifisere mørke pakistanske menn!
Dialog hjelper
Under valgkampen i USA sa McCain at Obama ville sette seg ned med hvilken som helst statsleder og forhandle. Denne anklagen var helt riktig, for noe av det første han gjorde var å sette seg ned og prate med Bush. Dette har åpenbart vært veldig positivt, for i dag kan VG Nett melde om at Bush-administrasjonen legger av 350 milliarder dollar fra krisepakken, til etter at Bush har gått av som president slik at Obama-administrasjonen kan bruke dem slik de selv ønsker. Så hvem sa at dialog ikke hjelper?
Hillary som utenriksminister?
OK, jeg skal være den første som innrømmer dette: Denne bloggposten bryter alle mine bloggetiske, bloggmoralske og bloggprinsipper jeg noen gang har prøvd å bygge oppunder på denne bloggen (jf. forrige innlegg), men jeg må få ut litt frustrasjon, og siden et blogginnlegg på bare en linje ser veldig stygt ut, så har jeg denne lille utgreiningen før poenget mitt kommer. Faktisk skal jeg bare skrive denne setningen her før poenget kommer: HILLARY MÅ ALDRI BLI UTENRIKSMINISTER!
FrP før og nå
Fremskrittspartiet har hatt en svært god sommer på meningsmålingene, slik de alltid pleier å ha, og de har forlengst startet og gjøre seg klar til Regjeringen. I løpet av sommeren har vi hørt mye om 100-dagersplanen, en plan over hvordan de kan lage et FrP-samfunn på bare 100 dager, eller det jeg vil kalle å ødelegge et samfunn på 100 dager. Nå har FrP laget nytt program og Per Sandberg som har vært leder i programkomiteen sier følgende til Aftenposten:
Det nye programmet blir en form for regjeringserklæring. Da kan vi ikke være så ambisiøse som vi har vært tidligere
Som jeg har sagt mange ganger tidligere; FrP sin politikk lar seg ikke gjennomføre. Og endelig har de innsett det selv. Og forhåpentligvis ser også velgerne at de har blitt lurt. Råder alle til å lese oversikten nederst i Aftenposten-artikkelen!
Jan Tore Sanner googler
Jan Tore Sanner (fra Høyre) som i kveld var gjest på Landstinget da han sa at han hadde "googlet" Martin Kolberg i sammenheng med å flå de rike og fått 35 treff. Det er tull! Aner ikke hva han søkte etter, men her er resultatene jeg fikk:
"Martin Kolberg vil flå de rike" (2 treff)
Martin Kolberg vil flå de rike (1350 treff)
Martin kolberg flå rike (1230 treff)
Martin Kolberg vil flå rike i norge (1170 treff)
Og til slutt: "Det var ingen resultater i valgte språk. Viser World Wide Web-resultater for 'Martin Kolberg vil flå rike'"
Om noen kan fortelle meg hva Jan Tore Sanner kan ha søkt etter for å få opp 35 treff på dette, så vil jeg gjerne vite det! Må også gjøre oppmerksom på at tallene som står i parantes () er helt feil nå, men de var riktig da jeg prøvde å finne hva han søkte på...
Ja, til aktiv dødshjelp
Det siste døgnet har det vært mange oppslag i de fleste norske nettaviser om Hannah på 13 år som nektet å ta imot et nytt hjerte og heller ønsker og dø sammen med familien sin. Hun orker rett og slett ikke flere turer på sjukehuset. Jeg skjønner henne godt og som stor tilhenger av aktiv dødshjelp er jeg glad for at debatten endelig er kommet, også til Norge. Og jeg håper denne saken omsider fører til at aktiv dødshjelp blir en legitim måte å dø på også her i Norge.
Jeg mener selv jeg bestemmer over mitt eget liv. Også når jeg vil dø. Så lenge jeg er psykisk frisk bør jeg kunne få lov å avslutte livet mitt når jeg ønsker dette. Blir jeg utsatt for en trafikkulykke eller blir sjuk på andre måter og må leve resten av livet mitt i et smartehelvette, så vil ikke jeg mer. Da er min tid som menneske over. Da er det på tide å vandre til den andre siden (ja, jeg har tro på et liv etter døden). Dessverre tror jeg ikke politikerne i Norge vil vedta dette med det første. Det vil nok komme mange protester.
Men det viktige i denne debatten er at det er snakk om psykisk friske mennesker som ønker å avslutte livet sitt som skal få lov til det. Det er snakk om 90 år gamle personer som føler de er blitt gamle nok og ikke ønsker mer. Det er snakk om folk som har vært utsatt for store ulykker og ikke ønsker å leve i et smertehelvette. Det er snakk om folk som aldri våkner opp av koma (en slik beslutning må selvsgt taes på forhånd). Kommer jeg utfor en trafikkulykke og blir lagt i koma, og jeg ikke våkner etter et år eller to, så vil jeg sette pris på at de trekker ut ledningen og lar meg forsvinne. Jeg vil ha et kort (på lik linje med organdonasjon) i lommeboka mi som forteller legene på sjukehuset at jeg ikke vil ligge i koma 10 eller 20 år. Jeg tror det er best både for meg selv og for mine pårørende, selv om det kan virke noe brutalt!
What a night, what a sight!
For et døgn siden satt jeg på Samfundet her i Trondheim på valgvake med nervene mine på høygir, nå vet jeg resultatet og alle burde ha fått det med seg! Natten vi har vært gjennom vil bli husket, amerikanerne skrev historie da de valgte en afro-amerikaner som sin president. Martin Luther King ville vært glad i dag skrev USAs ambassadør i Norge i et nettmøte på Dagbladet, det tviler jeg ikke et eneste sekund på. For 50 år siden kjempen svarte amerikanere for å få stemmerett, den fikk de og nå har de omsider stemt inn en av sine egne. Det var det ingen som ville trodd for bare to år siden, jeg trodde det egentlig ikke før sommeren heller for den saks skyld.
Venstresiden i Norge og resten av verden har omfavnet Obama som om han skulle være en av oss. Han er på en måte blitt en frelser for mange. Mange, inkludert meg selv, har vært svært fascinert av ham. Hans motstandere har sagt gjentatte ganger at han snakker i for store ord, at han aldri vil kunne gjennomføre en brøkdel av valgløftene han har promotert i 21 måneder nå. Bare tiden vil vise om han er i stand til det, men han har iallefall senaten i ryggen, der Demokratene nå har flertall, men dessverre oppnådde de ikke 60 mandater som må til for å stoppe talelystne republikanere!
Jeg er ikke i tvil om at det er mye som vil bli vanskelig for Obama. Det er mye å rette opp i etter åtte år med fullstendig feilslått politikk fra Bush-administrasjonen sin side. Kriger, brudd på menneskerettighetene og en finanskrise er bare noe av det Bush nå etterlater seg etter åtte år som USAs president. Med andre ord; en nesten umulig oppgave å rydde opp i.
Kravene til Obama har allerede komt, Amnesty krever blant annet at Obama iløpet av sine 100 første dager må stenge fangeleiren på Cuba, et krav som ikke er helt urimelig og det er liten tvil om at dersom Obama skal vise handlekraft så bør det skje veldig fort. Han bør annonsere det lenge før han innsatt som president. Helseforsikringer var også en av fanesakene til Obama. Ikke noe universelt helsesystem som i Norge slik mange nordmenn har trodd. Men det er likevel viktig at han får på plass det han har lovt der.
- Vi skal arbeide for en helsetjeneste som er god for folk og arbeidsgivere, ikke for forsikringsselskapene og medisinfirmaene
Illegal innvandring er et stort problem i USA. Obama har sagt at han ønsker å bøtlegge dem, sende dem på engelskkurs og deretter gi dem arbeids- og oppholdstillatelse. Mange har tross alt bodd store deler av livet sitt i USA, og mange har også barn med eget pass.
Irak blir nok en mye hardere nøtt å knekke. Skal man trekke seg ut innen 18 måneder? Hvor mye penger skal man bruke til å gjenoppbygge landet? Er man villige til å ofre flere liv? Jeg tror ikke vi vil se et Irak uten amerikanske soldater innen 18 måneder. Og jeg vil heller ikke se et Irak uten amerikanske soldater om 18 måneder. Soldatene må stå i Irak så lenge som det er nødvendig og så lenge styresmaktene i landet ikke klarer å holde orden. Men en forsiktig tilbaketrekning må begynne så fort som mulig. USA må vise vilje til dette. Og de må gjenoppbygge Irak. De har tross alt ødelagt et helt land materielt og ikke minst sosialt. Hundretusen av irakiske menneskeliv er gått tapt gjennom årene med krig, og dette bør det bli en stopper for. Jeg tror det er mulig.
Krigen i Afghanistan er også viktig for Obama. Dette er en krig han tross alt støtter og han ønsker å sende flere soldater dit og han vil mest sannsynlig også be om at USAs allierte gjør det samme, inkludert Norge. Det er ingen tvil om at det blir vanskelig for Norge å si nei til å sende soldater til Afghanistan når det er Obama som spør. Det var lettere når Bush spurte.
Da jeg ble intervjuet av NRK i går fikk jeg spørsmålet om hva jeg trodde ville bli de største enringene internasjonalt dersom Obama ble valgt. Jeg svarte at jeg trodde det ville bli "mindre krig og mer diplomati" fra USAs side. Det tror, og håper, jeg også i dag, for han har tatt ordet for at vi må forhandle mer (men ikke uten klare betingelser) og slutte å bruke fysisk makt mot motstanderne.
Det mange også lurer på er hvem Obama velger i sin stab og regjering. Vil Hillary Clinton bli minister eller få en annen sentral posisjon av han? Blir hun høyesterettsdommer? Eller er løpet kjørt for hennes del? Hva med Bill? Personlig håper jeg at Hillary ikke får en ministerpost. Det blir helt feil, spesielt med tanke på alle de utspillene hun hadde mot Obama i nominasjonsvalgkampen. Men allerede nå vet vi hvem som kommer til å bli stabssjef. Det blir mest sannsynlig Rahm Emanuel. Men det mest spennende er hvilke(n) republikaner(e) som får plass i regjeringen. Obama har fokusert mye på å samle de to partiene i USA, spesielt mye skrev han om dette i boka "Mot til å håpe" og etter å ha lest store deler av den, så må jeg si at jeg ble fascinert av tanken på dette. I USA er det ikke unormalt, men ville dette kunne fungert i Norge?
I dag er jeg bare glad. Glad for at det finnes mange single kvinner i USA. Glad for at det er slutt på å tenke på hvite, gule og svarte amerikanere. Glad for at USA har fått sin første fargede president. Glad for at USA kommer til å opptre anerledes i veden. Glad for mindre krig og mer diplomati. Glad for det meste. Glad for at Obama ble president!