Kjetil Klakegg Bergheim www.budskap.net

6nov/081

What a night, what a sight!

For et døgn siden satt jeg på Samfundet her i Trondheim på valgvake med nervene mine på høygir, nå vet jeg resultatet og alle burde ha fått det med seg! Natten vi har vært gjennom vil bli husket, amerikanerne skrev historie da de valgte en afro-amerikaner som sin president. Martin Luther King ville vært glad i dag skrev USAs ambassadør i Norge i et nettmøte på Dagbladet, det tviler jeg ikke et eneste sekund på. For 50 år siden kjempen svarte amerikanere for å få stemmerett, den fikk de og nå har de omsider stemt inn en av sine egne. Det var det ingen som ville trodd for bare to år siden, jeg trodde det egentlig ikke før sommeren heller for den saks skyld.

Venstresiden i Norge og resten av verden har omfavnet Obama som om han skulle være en av oss. Han er på en måte blitt en frelser for mange. Mange, inkludert meg selv, har vært svært fascinert av ham. Hans motstandere har sagt gjentatte ganger at han snakker i for store ord, at han aldri vil kunne gjennomføre en brøkdel av valgløftene han har promotert i 21 måneder nå. Bare tiden vil vise om han er i stand til det, men han har iallefall senaten i ryggen, der Demokratene nå har flertall, men dessverre oppnådde de ikke 60 mandater som må til for å stoppe talelystne republikanere!

Jeg er ikke i tvil om at det er mye som vil bli vanskelig for Obama. Det er mye å rette opp i etter åtte år med fullstendig feilslått politikk fra Bush-administrasjonen sin side. Kriger, brudd på menneskerettighetene og en finanskrise er bare noe av det Bush nå etterlater seg etter åtte år som USAs president. Med andre ord; en nesten umulig oppgave å rydde opp i.

Kravene til Obama har allerede komt, Amnesty krever blant annet at Obama iløpet av sine 100 første dager må stenge fangeleiren på Cuba, et krav som ikke er helt urimelig og det er liten tvil om at dersom Obama skal vise handlekraft så bør det skje veldig fort. Han bør annonsere det lenge før han innsatt som president. Helseforsikringer var også en av fanesakene til Obama. Ikke noe universelt helsesystem som i Norge slik mange nordmenn har trodd. Men det er likevel viktig at han får på plass det han har lovt der.

- Vi skal arbeide for en helsetjeneste som er god for folk og arbeidsgivere, ikke for forsikringsselskapene og medisinfirmaene

Illegal innvandring er et stort problem i USA. Obama har sagt at han ønsker å bøtlegge dem, sende dem på engelskkurs og deretter gi dem arbeids- og oppholdstillatelse. Mange har tross alt bodd store deler av livet sitt i USA, og mange har også barn med eget pass.

Irak blir nok en mye hardere nøtt å knekke. Skal man trekke seg ut innen 18 måneder? Hvor mye penger skal man bruke til å gjenoppbygge landet? Er man villige til å ofre flere liv? Jeg tror ikke vi vil se et Irak uten amerikanske soldater innen 18 måneder. Og jeg vil heller ikke se et Irak uten amerikanske soldater om 18 måneder. Soldatene må stå i Irak så lenge som det er nødvendig og så lenge styresmaktene i landet ikke klarer å holde orden. Men en forsiktig tilbaketrekning må begynne så fort som mulig. USA må vise vilje til dette. Og de må gjenoppbygge Irak. De har tross alt ødelagt et helt land materielt og ikke minst sosialt. Hundretusen av irakiske menneskeliv er gått tapt gjennom årene med krig, og dette bør det bli en stopper for. Jeg tror det er mulig.

Krigen i Afghanistan er også viktig for Obama. Dette er en krig han tross alt støtter og han ønsker å sende flere soldater dit og han vil mest sannsynlig også be om at USAs allierte gjør det samme, inkludert Norge. Det er ingen tvil om at det blir vanskelig for Norge å si nei til å sende soldater til Afghanistan når det er Obama som spør. Det var lettere når Bush spurte.

Da jeg ble intervjuet av NRK i går fikk jeg spørsmålet om hva jeg trodde ville bli de største enringene internasjonalt dersom Obama ble valgt. Jeg svarte at jeg trodde det ville bli "mindre krig og mer diplomati" fra USAs side. Det tror, og håper, jeg også i dag, for han har tatt ordet for at vi må forhandle mer (men ikke uten klare betingelser) og slutte å bruke fysisk makt mot motstanderne.

Det mange også lurer på er hvem Obama velger i sin stab og regjering. Vil Hillary Clinton bli minister eller få en annen sentral posisjon av han? Blir hun høyesterettsdommer? Eller er løpet kjørt for hennes del? Hva med Bill? Personlig håper jeg at Hillary ikke får en ministerpost. Det blir helt feil, spesielt med tanke på alle de utspillene hun hadde mot Obama i nominasjonsvalgkampen. Men allerede nå vet vi hvem som kommer til å bli stabssjef. Det blir mest sannsynlig Rahm Emanuel. Men det mest spennende er hvilke(n) republikaner(e) som får plass i regjeringen. Obama har fokusert mye på å samle de to partiene i USA, spesielt mye skrev han om dette i boka "Mot til å håpe" og etter å ha lest store deler av den, så må jeg si at jeg ble fascinert av tanken på dette. I USA er det ikke unormalt, men ville dette kunne fungert i Norge?

I dag er jeg bare glad. Glad for at det finnes mange single kvinner i USA. Glad for at det er slutt på å tenke på hvite, gule og svarte amerikanere. Glad for at USA har fått sin første fargede president. Glad for at USA kommer til å opptre anerledes i veden. Glad for mindre krig og mer diplomati. Glad for det meste. Glad for at Obama ble president!

Kategoriset under: USA 1 kommentar