De siste dagene har Israel angrepet mål på Gaza og som et resultat av dette har mange hundre palestinere omkommet, mange av dem sivile. Det er en humantitær katastrofe vi er vitne til. Jeg har blogget om hendelsene i denne bloggen og fått en rekke tilbakemeldinger og kommentarfeltene fylles opp fortløpende og jeg merker meg at de fleste som kommenterer er pro-Israel. Det er stort sett de samme argumentene som går igjen, gang på gang, og jeg har forsøkt så godt jeg har kunnet å forklare hva jeg mener om konflikten og hvem sin skyld det er. Mitt utgangspunkt er at det er Israel som sitter på nøkkelen til fred!
Israel, som har det tredje sterkeste militæret i verden, er den sterkeste parten i denne konflikten og kan om de ta over alle de palestinske områdene og innlemme de i sitt eget land. Dette er selvsagt ikke ønskelig, for da må palestinerne få stemmerett og siden de er i flertall vil israelerne miste flertallet sitt. Dessuten, ingen land er tjent med å ha en befolkning som naboer som ikke kan fordra landet de er naboer til. Derfor skulle man i utgangspunktet tro at det er i Israels egen interesse at palestinerne fikk sin egen stat, for det er blitt gjentatt mange ganger at palestinerne anerkjedder Israel, dersom de går tilbake til 1967-grensene, og dette er svært raust – mener jeg! Og vips, veldig mye av støtten til terroristene vil forsvinne.
Istedenfor å la palestinerne få sin egen stat, med sitt eget demokratiske styre, har Israel valgt å mure inne store deler av befolkningen med en åtte meter høy mur. Denne muren er ikke bygd på grensene som er internasjonalt anerkjent, men den er bygd langt inne på palestinerne sitt område. De har innlemmet mye dyrket mark, brønner og andre naturressurser og de gamle eierne bor på andre siden av muren og slipper selvsagt ikke gjennom sperringene som Israel setter opp. Israel holder også tilbake skatteinntekter som tilhører de palestinske selvstyremyndighetene.
Muren ble bygd for å sette en stopper for terroraksjonene, men den er blitt en kollektiv avstraffelse som både terrorister og, ikke minst, de sivile blir rammet hardt av. Ikke har de nok mat, det er stor mangel på medisiner og strøm er noe de bare har noen få timer i døgnet. Selvsagt blir dette en forferdelig situasjon og frustrasjonen øker for hver dag som går, og dermed vokser hatet mot Israel. Når hatet mot Israel vokser blir det lettere å rekruttere potensielle terrorister og det blir lettere å skaffe finansiering til terrorvirksomheten som rammer Israel. Ergo; den måten Israel bruker for å stoppe terroristene fører til mer hat mot dem selv og dersom flere aksjoner. Dette blir en ond sirkel som bare Israel kan stoppe.
Vi må og huske at en av betingelsene for våpenhvilen mellom Israel og Hamas var at grensene skulle åpnes slik at de kunne få mat, klær, drivstoff og medisiner. Dette ble ikke gjort og dermed var det Israel selv som ødela våpenhvilen. Og til slutt, jeg er ganske lei av folk som viser til bibelen når de prøver å argumentere for jødenes rett til å være der de er. Jeg vil bare minne dere om følgende som står i bibelen:
Du skal ikke slå i hjel.
Du skal ikke stjele.
Oppfordrer alle til slutt å besøke Rivmuren.no, Palestinakomiteen, Fellesutvalget for Palestina og Boikott Israel for å få mer informasjon om de palestinske lidelsene og hva du kan gjøre for å støtte dem (ensidigheten med disse linkene er jeg fullt klar over, men hvorfor være noe bedre enn Israel?)! Det gleder meg også at Norge nå gir 30 millioner kroner i støtte til Gaza og jeg håper Norge blir enda tydeligere mot Israel!
Året nærmer seg slutten og som mange andre bloggere og medier skal jeg nå komme med mitt synspunkt på regjeringens arbeid i 2008. TV2 Nyhetene har konkludert med at dette har vært et dårlig år for regjeringen, faktisk er snittet på under tre når de kaster terningen. Hvor grundig analyse dette er vet jeg ikke, men de beste terningkastene er gitt til de som har vært mest ute i media eller frontet saker som er noe populistiske, mens statsrådene som har stått på sitt og det regjeringen gikk til valg på, har blitt straffet med dårlige terningkast. Men min lille oppsummering går litt mer på antall treff på Google News. Regjeringen.no er en fin hjemmeside på den måten at statsrådene kan legge ut hva de faktisk bruker dagene sine på og hvilke utfordringer de står overfor.
Jens Stoltenberg – statsminister
Terningkast: 4
Jens Stoltenberg har det siste året måtte passe på en regjering som til tider har vært veldig splittet og statsråder har kommet og gått etter større og mindre skandaler. Dette har selvsagt ikke alltid vært en enkel oppgave og det forstår jeg svært godt, men på mange måter har han taklet dette ganske greit, selv om skandalene i seg selv har svekket regjeringens omdømme i noen dager i etterkant. Finanskrisen er nok en gavepakke for en mann som Stoltenberg som har en økonomisk utdannelse og han har på mange måter vist at han ikke tar forhastede beslutninger og har is i magen. Det er viktig for en statsleder! Det som trekker ned er at han altfor ofte skjærer for hardt gjennom, for eksempel i asylpolitikken og i saken om tjenestedirektivet.
Jonas Gahr Støre – utenriksminister
Terningkast: 5
Jonas har kunnskaper og engasjement med det han driver på med. Han er prinsippfast og er en flink taler, men for den vanlige mann i gata kan han til tider virke litt kjedelig. Men ikke for meg! Mange vil si at han har hatt en del problemer i forhold til Stortinget, spesielt etter terrorangrepet på Serena Hotell i Afghanistan der han fikk mye pepper av opposisjonen. Men mye av den kritikken var helt meningsløs og ble slått knallhardt tilbake på og det skulle bare mangle. Han trekkes for at han ligger litt langt til høyre i AP og ikke minst at han avviser fullstendig en boikott av Israel, noe jeg mener bare skulle mangle at han var for!
Knut Storberget – justisminister
Terningkast: 6
Hadde alle i regjeringen vært som Knut Storberget, så ville ikke neste valgkamp vært noe spennende. Dette er personen jeg selv mener har utmerket seg best som en politiker som virkelig ønsker å oppnå noe. Han har vært streng mot politiet og tatt avstand fra de metoder som brukes der, samtidig som han forhandler, kommer med nye tiltak og friske penger. Han er den eneste i Norge som har vært innom alle fengslene i Norge og har opprettet flere plasser enn det noen andre har gjort før han i moderne tid. Departementet hans har lagt fram stortingsmeldingen “Straff som virker” og han har personlig engasjert seg sterkt i saker som omhandler familievold. Ingen andre i regjeringen kan måle seg med Knut Storberget, det er slike vi burde hatt flere av!
Anne-Grete Strøm-Erichsen – forsvarsminister
Terningkast: 4
Dette er nok AP-kvinnen i regjeringen som har utmerket seg best, på den positive måten. Hun har hatt et kjempeproblem i mange saker siden SV er med i regjeringen og som kjent er AP og SV på hver sin planet i mange forsvarspolitiske spørsmål. Men det er ingen tvil om at hun har klart seg godt, men hun har vært noe anonym og debattene jeg har sett på med henne har ikke alltid gått hennes vei, selv om alt lå til rette for det i utgangspunktet.
Dag-Terje Andersen – arbeids- og inkluderingsminister
Terningkast: 3
Dag-Terje tok over for Barne Håkon Hanssen som arbeids- og inkluderingsminister og skal vi sammenligne disse to er det liten tvil om at Bjarne kommer best ut. Han var synlig, veltalende på en folkelig måte og dette er noe Dag-Terje har hatt problemet med å vise. Han trekkes mye for asylpolitikken og jeg mener dette var renspikket populisme fra regjeringen, selv om jeg støtter mange av punktene i handlingsplanen som ble lagt fram.
Bjarne Håkon Hanssen – helse- og sosialminister
Terningkast: 4
En av få i AP med egen blogg som oppdateres jevnlig og når på den måten ut til befolkningen med sine synspunkter på en fin måte. I tillegg til dette blir befolkningens synspunkter postet rett inn i regjeringen via bloggen hans. Tidligere var han arbeids- og inkluderingsminister og det passet han mye bedre. Han har sikkert god greie på helse og, men det er nok ikke der han hører hjemme. Men når det er sagt, han har fått til mye den korte perioden har har vært helse- og sosialminister og dersom jeg tenker på det han gjorde som arbeids- og inkluderingsminister så trekker det opp fra en bunnkarakter til en mer smaklig karakter!
Trond Giske – kultur- og kirkeminister
Terningkast: 4
Her har vi den såkalte partyministeren og det ikke uten grunn. Vi forbinder han kanskje litt for mye med konserter og andre kule ting og litt mindre med litt mindre kule ting som kirkedebatt og Ibsen. Ikke noe galt med det, bra ministere engasjerer seg i det folk flest engasjerer seg i. Har hatt et par uheldige saker i løpet av året, men klarer å overvinne disse gang på gang. Det som trekker han mest opp er kampen mot gambling, men det er samtidig det som kanskje trekker han mest ned og. Hvorfor skal vi innføre et problem vi allerede har avskaffet?
Sylvia Brustad – nærings- og handelsminister
Terningkast: 2
Ikke mye vi har hørt ifra denne fronten etter at hun byttet ministerpost og jeg må si jeg sliter en del med omtalen her. Ikke nevneverdig flink i debatter som næring og har selvsagt mye med tjenestedirektivet å gjøre, noe som ikke er bra etter at hun anbefalte et ja og gikk ifra en del sosialdemokratiske prinsipper og burde skamme seg på lik linje med en del andre statsråder.
Helga Pedersen – fiskeriminister
Terningkast: 2
Riktignok har jeg vært i Trondheim i over et år nå og ikke fulgt like godt med på fiskeri som det jeg kanskje ville gjort om jeg hadde bodd i Florø, men likevel, hva har hun gjort? Hvor er hun blitt av? Tror kanskje hun har brukt for mye tid og krefter på en programdebatt i AP framfor sitt arbeid som minister. Greit nok, hun jobber, det er ikke det det står på, men hun er veldig anonym og jeg har flere venner som ramser henne opp i en rekke over ting som er gale i verden sammen med krig, sult og Israel, og det sier litt.
Anniken Huitfeldt – barne- og likestillingsminister
Terningkast: 2
Som AUFer burde jeg kanskje digget henne, men slik er ikke verden i skrivende stund. Tok over etter en katastrofestatsråd som måtte trekke seg på grunn av løgn og hun klarte ikke å håndtere saken skikkelig og måtte til slutt gi den fra seg. Bortsett fra dette snakker hun veldig mye om pappaperm og pappas rettigheter som selvsagt er bra, men hva med alt det andre? Gjør aldri noe sprell og er kanskje litt for skikkelig, eller “flinkis” som TV2 skriver.
Israel har erklært full krig mot Hamas og mye tyder på at de denne gangen mener alvor og vil gå inn med bakkestyrker for å knekke Hamas. Med andre ord de som vant det forrige valget. Sivile er drept, infrastruktur og bygdninger er ødelagt og hatet vokser, naturlig nok. Mye tyder på at Israel tror de kan bombe seg til fred, det tror ikke jeg, jeg tror på dialog. Derfor er det på tide med en boikott av varer produsert i Israel og andre bedrifter som støtter Israel sin Apartheid-politikk! Dessuten bør vi ha en kultur- og idrettsboikott, slik Fredrik Mellem skriver i bloggen sin. Så derfor oppfordrer jeg alle til å boikotte israelske varer! Nok er faktisk nok!
Ny dag og nye angrep mot Gaza og har ødelagt alt fra fengsler og universitet til smuglertuneller. Også i dag er flere palestinere drept og debatten raser på internett om hvor vidt det er Israel eller Palestina som har skylden. Bakkestyrker er sendt mot Gaza og reservestyrkene er kalt inn! Mye tyder på at man nå går mot en ny stor krig mellom Israel og Palestina.
Ordføreren på Gaza sier i et intervju med NRK at de fleste ikke støtter de militante palestinerne som sender raketter mot Israel og begrunner det på denne måten:
Dette gir bare Israel flere gode grunner til å gå til angrep. Men disse rakettene er bare fyrverkeri, og det blir et ubalansert spill når man ser ødeleggelsene fra F16-flyene.
Som sagt, palestinerne ønsker ingen ny krig mot Israel. De vet hva de må ofre og de fleste støtter ikke militante personer som prøver å ødelegge fredsprosessen. Som jeg skrev i går fører angrepene mot Gaza til mer hat og mindre kjærlighet. Dette blir en ond sirkel som aldri stopper om ikke Israel stopper. Tror virkelig Israel at situasjonen blir bedre av at de gjør det verre for befolkningen på Gaza? De har stengt grensene, de holder tilbake skatteinntekter som tilhører selvstyremyndighetene, de bygger en åtte meter høy Apartheids-mur og håper at alle skal bli glade og fornøyde? Jeg tror ikke det, og det er mange som mener det samme!
I dag våknet jeg til en dårlig nyhet. Omlag 200 mennesker er drept i Gaza etter at Israel har fyrt av raketter mot en rekke mål. Målet med aksjonen er å ta livet av den militante delen av Hamas. Problemet er et rakettene tar så veldig mange sivile liv. Selvsagt svarer Hamas tilbake med raketter, som igjen tar uskyldige liv. Både kvinner, barn og menn blir hardt rammet når slike angrep finner sted, men hvem sin skyld er egentlig dette?
Jeg har ikke tenkt å skrive en lang utgreining om hvordan sionistene først begynte å flytte ned til Midtøsten på slutten av 1800-tallet, hvordan de har gjort krav på sitt “gudegitte” land, hvordan de har sperret en hel befolkning inne med en Apartheid-mur som mange mener er verre enn Apartheid var i Sør-Afrika osv. Og som dere kanskje allerede har skjønt, jeg støtter på ingen måter Israel når de holder på slik de gjør. Selvsagt støtter jeg ikke Palestinerne som dreper uskyldige Israelere heller, men sannheten er at Israel har drept mer enn 10 ganger så mange palestinere som palestinerne har drept israelere.
Det som sikkert utløste dagens angrep er alle rakettene som ble sendt fra Gaza mot Israel og som jevnlig tar liv når de treffer et mål. Dette er terrorister og skal følgelig ikke støttes. Problemet til Israel er at de skaper terroristene selv. Riktignok har ikke Israel terroristleirer, men ved at de sperrer hele Gaza slik at de ikke får mat, strøm, medisiner og alt annet de trenger, og til og med for nødhjelp, så stiger selvsagt hatet mot Israel. Når hatet stiger er det lettere å rekruttere nye personer til terroristhandlinger og det er lettere å få finansiert utstyret de trenger til terrorhandlingene. Dette er en ond sirkel som bare Israel kan stoppe. Åpner ikke Israel grensene, river muren, slutter å drepe uskyldige, så tror ikke jeg at palestinerne er villige til å slutte med å sprenge seg selv eller fyre av raketter. De er oppgitte, livene deres er ødelagte og de vet hvem sin skyld dette er.
Det hjelper ikke å true med nye angrep, for det er i all hovedsak bare en syndebukk og det er Israel! Nå håper jeg bare at Norge gjentar sin støtte til Palestina og sender mer hjelp nedover. Det er det de trenger og jeg blir stolt hver gang israelske myndigheter sier at Norge er det av de mest Israel-fiendtlige landene i verden, for jeg mener ikke vi skal være noe annet! Vi må ikke støtte land som driver med systematiske brudd på menneskerettighetene og dreper sivile mennesker! Og jeg blir så utrolig sur på KrFere som gir sin fulle støtte til Israel, uansett hva de gjør! Jeg tror ikke de kan ha lest historien godt nok, dessverre!
Otto Jespersen er blitt politianmeldt for et innslg han hadde om jøder for en stund tilbake (har ikke sett det enda, men har jo lest litt om det). Nå har han tatt igjen og budskapet hans kan jeg like. Under finner du hele svaret hans, men først vil jeg bare sitere litt:
Jeg tror ikke folk flest i Norge har noe imot jøder. Men det jeg vet folk har noe i mot er apartheidstaten Israels behandling av palestinerne. Dere har utnevnt dere selv til herrefolk i Midtøsten og driter langt i alle internasjonale konvensjoner. Dere har bygd en mur rundt hele vestbredden. Og selv om dere er glad i å denge huene deres mot klagemuren så steinpussen drysser, betyr ikke det at palestinerne syns det er like stas å bruke arbeidsdagen til å stå og banke nepa i stål og betong, når de strengt tatt skulle vært på den andre sida og tatt seg av åkeren sin.
Okei. Jeg skjønner jo at dere israelere blir litt mugne når dere kommer for å tiltvinge dere husene til palestinske undermennesker, og de er så frekke at de setter seg til motverge. Da er det forståelig at dere får fantomsmerter i forhuden.
I dag kan vi lese om 74 år gamle Harriet Backer som ikke får inn TV-signaler, men likevel må betale TV-lisens. Hun har en TV og den bruker hun til å se DVD-filmer. Hun har ringt til NRK sin lisesavdeling for å forklare situasjonen og om hvorfor hun ikke vil betale lisensen. Men det må hun! Forklaringen på hvorfor hun må betale er ganske dum, ikke fordi NRK er det, men fordi lovverket er det:
I følge forskriftene er det fortsatt slik at TV-lisensen er knyttet opp mot det å ha et TV-apparat, uavhengig av hva det brukes til, og uansett om mottakeren i TV-en kan ta i mot digitale TV-signaler eller ei
Jeg har ikke noe imot NRK og mener de skal få støtte på en aller annen måte, men jeg er mot den formen for lisens vi har i dag. Jeg mener at denne avgiften må inn i det generelle avgiftsnivået. Alle må vel snart betale lisens snart? De fleste har TV, eller tilgang på TV via annen teknologi. Jeg kan se NRK via NRK sin Nett-TV. Og de fleste har jo en datamaskin og internett. Hvorfor skal da NRK ha en egen lisensavdeling med personer som er ansatt for å kreve inn lisens? Det vil si at dersom jeg betaler lisens, så vil en del gå i lønn til personer som skal få flere til å betale lisens.
Dessuten, lisensen er ganske dyr nå. Hva med studenter som ikke alltid har like mye å rutte med? Studielånet er på om lag 6500 kroner, normal hybelleie er fort oppe i 3500 kroner, dermed har en vanlig student uten jobb (myndighetene vil jo egentlig ikke at vi skal jobbe) om lag 3000 kroner. Dette skal gå til mat, klær, telefonutgifter, sosiale aktiviteter, vasking av klær, shampo, kollektivtransport og så utrolig mye mer. Hvordan skal en slik student takle at en stor regning dumper ned i postkassen i løpet av året? Spise kneip og nudler hele måneden?
Nei, det er på tide å gjøre om på regelverket. TV-lisensen er gammeldags og var egentlig en luksusskatt, og det kan vi ikke si at den er lenger. La TV-lisensen inngå i det generelle skattenivået slik at alle betaler i forhold til egen inntekt!
Hver gang jeg står på ICA tenker jeg at jeg bare må huske å blogge om plastposeprisene de har, men jeg har glemt det hver eneste gang i mange måneder. Skal ikke blogge fordi jeg syntes prisen er for høy eller fordi jeg ikke liker designet, men fordi jeg ikke helt klarer å forstå logikken de opererer med.
Dersom jeg ønsker å kjøpe miljøvennlig pose så har jeg muligheten til dette. En miljøvennlig plastpose koster 1,70 kroner. Dette er jo i bunn og grunn ikke så veldig mye. Problemet er at den plastposen som ikke er miljøvennlig koster så mye mindre, dersom man regner i prosent. Den koster nemlig bare 90 øre og ligger fint plassert i kassen og er lett å få tak i. Den miljøvennlige må jeg rulle ut selv og stresse med og det er ikke alltid like greit når køen bak meg vokser.
Så jeg lurer på hvorfor jeg må betale mer for å være miljøvennlig enn et miljøsvin. Er det ikke i alles interesse, også ICA sin, at jeg er miljøvennlig? Mange vil nok si at dette bare er tull av meg å henge meg opp i noen ører, men dersom jeg kjøper en miljøvennlig pose istedenfor en miljøfiendtlig pose annenhver dag hele året utgjør dette nesten 150 kroner i året. Og jeg kan love dere som ikke følger med på prisene når dere handler at det er mange miljøvennlige ting som er dyrere enn den tilsvarende, miljøfiendtlige produktet. Spesielt gjelder dette såpe! Mer om dette kommer kanskje i en seinere post.
Og for de av dere som lurer på hvorfor jeg plutselig kom på å skrive om dette på en søndag da ICA er stengt, så er det på grunn av KrF sitt forslag, som jeg er helt enig i, om at plastposeprisen (vel og merke ikke på de miljøvennlige) må opp! Og til dere som lurer på hvorfor jeg ikke kjøper et nett i tøy til 10 kroner jeg kan bruke gang på gang, så er svaret også enkelt: Akkurat som jeg kommer til å huske og bruke det mer enn 5 ganger.
De svenske partiene Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet skal i 2010 gå til valg på en felles politisk plattform og etter valget danne en felles regjering dersom valgresultatet tillater dette. Det er med andre ord en gledens dag for Sverige og det er vel liten tvil om at inspirasjonen er kommer fra det norske rød-grønne samarbeidet som har vært en kjempestor suksess!
Etter forrige valg tapte Socialdemokraterna makten i Sverige til fordel for de borgelige. Dette har vært et trist kapittel i svensk histore. Store skatteletter for de som tjener mest og en omfattende privatisering av offentlige tjenester er bare noe av det de har fått i stand etter maktovertagelsen. Men hvordan klarte de egentlig å vinne i Sverige? Jo, de bruker samme taktikken som Høyre og FrP bruker i Norge, de snakket varmt om fellesskap og solidaritet, altså det motsatte av det de gjennomfører. Så til dere som tror på det Høyre og FrP sier i Norge, se til Sverige!
