Hamas operasjonelle muligheter blir knust (det involverer både kontroll av Gaza og dessverre, de humanitære operasjonene deres). Israel tar kontroll over Gaza og konsoliderer makten sammen med Fatah. Fatah vil anerkjenne Israel basert på 1967-grensene og opparbeider seg autoritet og arresterer militante. Israel og Fatah bygger opp Gaza mens dette forekommer. Det ender med at Palestina blir samlet og endelig anerkjent som en stat (sentralmakt, territoriell uavhengighet). Konflikter mellom Israel og den nye staten blir svært begrenset pga. både palestinsk og israelsk autoritet.

Vil det være galt for Israel å gjøre dette trekket mot Hamas? Til tross for at sivile går med? Alternativet er jo årevis med sivile dødsfall på begge sider pga. sporadiske angrep og hevnaksjoner.

For Palestinere som valgte Hamas så etterlater jo dette noen ulike scenarioer. Blant annet så kan det bli sett på som det det er: Angrep på en valgt styresmakt som blir kuppet for ett annet alternativ. Det finnes nok en god del som også er misfornøyd med Hamas. De forventet nok langt mer fremgang og kan kanskje risikere å ta imot en slik forandring med en forventning om å få stabilere diplomatiske relasjoner med Israel på plass.

Uansett så kommer det nok til å sprette opp ett utall flere militante grupperinger, men, Israel har støttet Fatah tidligere da Hamas vant valget. Jeg ser ikke helt bort ifra at de vil støtte de i å få kontroll over de palestinske områdene.

Jeg vil ikke hevde at det er Hamas sin skyld at de brøt våpenhvilken, Israel tok grep mot Hamastunneler under våpenhvilen (samtidig som de ikke fulgte rammeverket for våpenhvilen ifølge Hamas, men man kan jo spørre seg hvorvidt rammeverket Hamas ville ha var legitimt, med tanke på at det refererte til ett område de ikke har kontroll på). Men Hamas har utelatt å gjøre det mest essensielle i denne konflikten. Noe sikkert veldig mange palestinere er enig med, de har unnlatt å vise at de åpner for Israel som en anerkjent stat. Selv om de har, innenfor visse rammer anerkjent Israel som en motpart slik at de kan gå i dialog med dem.

La oss si det slik, hadde Hamas fått kontroll på hele Gaza og også alle militante grupperinger og stoppet all form for aggresjon over lengre tid, kunne Israel åpnet for å fjerne blokaden. Det var vel noe alà det som var meningen med våpenhvilen. Dessverre ble den testet hardt fra begge kanter, og som tidligere. Falt den sammen.

2-statsløsningen kommer nok til å fungere, men det kreves fredsinitiativer fra begge kanter. Og akkurat nå er de fraværende.

Jeg mener at en 2-statsløsning er selve løsningen på problemet, forutsatt at Israel trekker seg tilbake til 1967-grensene. Noe annet vil faktisk jeg ha problemer med (ikke at jeg har noen påvirkning eller skal starte noen krig).

Hamas har tidligere vært på gli ang. en tostatsløsning, men per dags dato anerkjenner de riktignok ikke Israel, men det gjør Fatah og forhåpentligvis vil Hamas tape neste valg, men vi må huske på at Hamas faktisk vant forrige valg, uansett hvor lite vi liker dette. Det er det som er ulempen med demokrati.

Tilbake til dagens situasjon; Israel har blitt bombet flere ganger daglig siden november, lenge før våpenhvilen gikk ut. Araberene valgte å ikke fornye våpenhvilen og intensiverte bombingen av Israel. Denne bombingen er helt vilkårlig, og har som oftest sivile som mål. Et klart folkerettstridig angrep og i strid med Genevekonvensjonen, men det utelates selvfølgelig glatt.
Erkjenner du ikke Israel retten til å forsvare seg selv?

Du sier at Fatah erkjenner Israel, men Gaza er jo Hamas-land. Hamas sitt charter slår fast at Israel skal knuses, og erkjenner ikke Israel rett til å eksistere. Muren du snakker om befinner seg i Judea og Samaria (Vestbredden), og det er Fatahland. Muren i seg selv har jo bevist sin funksjon, etter den ble bygd har det ikke vært noe terroraksjoner der.

Selv er jeg enig med Per Olaf i at nøkkelen til fred sannsynligvis ligger hos Israel. Det blir litt dumt å sammenligne det palestinske folket som en llsinnt terrier som kommer og biter noen i leggen. Israel har okkupert de palestinske områdene så lenge jeg har levd, og har dermed ansvar for de tarvelige kårene palestinerne til en hver tid lever under. De har ikke mulighet til å bare holde seg unna, da det som r igjen av bevegelsesfrihe, mat, og arbeid stortsett styres av, og er avhebgig av Israel (Private israelere).

Men en kan heller lett se de problemene Israel står overfor i en eventuell fredsprosess. Det mest iøyenfallende her er selvfølgelig selvmordsbombere og ultraortodokse bosettere. Men hvis dette var de virkelig store problemene for å få til en fredsprosess er jeg sikker på at Staten fint kunne absorbere og marginalisere disse uromomentene. Jeg er sikker på at trafikkulykker er et mye større problem en terrorister og bosettere.

Jeg tror heller andre årsaker er langt viktigere.

2-statsløsning

Hvis en ser på en tostatsløsning, og full tilbaketrekking til 1967 grensen oppstår en del problemer. En er millitærlobbyen, som står veldig sterkt i Israel. En ser jo at de høyere embetene i Israel i stor grad er besatt av tidligere generaler. Vi vet jo selv at militæret i alle land, inkl. Norge, søker mest mulig bevildninger, så så lenge det er en spent situasjon, vil nok visse krefter(ikke alle) gjøre det de kan for å bevare sine maktpossisjoner. Om det så betyr varig konflikt. Jeg er ikke bekymret for Israel som stat, og deres evne til å overleve, da de mest sannsynlig er en atommakt. Men en innskrenkning av støtten fra andre vestlige makter grunnet fred, vil uten tvil føre til at store mangder arbeidsplasser og maktpossisjoner vil bli truet.

Et annet stort problem med en tostatsløsning, er de resursene Israel her brukt i de palestinske områdene, samt tilgang på resurser. Ikke minst gjelder dette tilgangen på vann (dette er en akseptert kjerne i konflikten i flere akademiske kretser uten at mediet tar det opp for mye). Det største vannreservoaret i regionen befinner seg under vestbredden. Israel bruker per dags dato langt mere vann en det som samles i deres egne områder. Og en kan heller ikke regne med at Israel og Palestina kan skilles som gode venner og dele på disse resursene. Man kan mene hva man vil om dette er riktig eller galt, men det vil bli et stort problem for et Israel å erstatte denne vanntilførselen i et “fientlig nabolag”.

På toppen av dette er det ikke tvil om at tumultene i en slik tilbaketrekningsperiode, med periodisk økende angrep fra muslimske fundamentalismer og ultraortodokse jøder kan være nok til å felle en regjering. Noe den sittende regjeringen helt sikkert er klar over, og derfor ikke ønsker.

At det vil komme angrep fra palestinsk side for å stoppe en eventuell fredsprosess høres kanskje rart ut for flere palestinavenner. Men for mange organisasjoner på palestinsk side ligger en stadig konflikt til grunn for deres eksistensgrunnlag, blant disse kommer også organisasjoner i andre arabiske land. Uten et undertrykt palestinsk folk kan disse stå i fare for å miste mye oppsluttning og makt.

Anektering

En kan også se en fullstendig okkupasjon, og anektering av de resterende palestinske områdene. En hører en del rare utspill fra visse israelekstremister som syntes dette er en fin løsning. Jeg har selv blitt mer og mer tilhenger av en slik løsning. Dette med grunnlag i at flere konflikter verden over, som har fått rast fra seg, i større grad ender med forsoning og fred. Jadda er inne på dette i sitt innlegg, men han tenker da ikke over at Israel er et demokratisk land. Med en anektering av disse områdene vil muslimene havne i flertall, og mest sannsynlig danne en arabisk/muslimvennlig regjering, noe jeg tror både Jadda, vesten, og den jødiske befolkningen vil anse som mindre heldig.

Selv vil jeg kanskje se på dette som den beste løsningen på lang sikt, da dette kan ende konflikten en gang for alle. Det blir nok store kameler å svelge for den priviligerte delen av den Israelske befolkningen, og kan i verstye fall ende i et nytt holocost.

Men med denne konflikten løst, samt en tilbaketrekning fra Irak og Afganistan, kan det hende den arabiske nasjonalismen som oppsto etter Israels gjendannelse, samt oppveksten av de ultrakonservative muslimske styrene (1979iran osv.) kan gå tilbake til den utviklingen vi så tidligere på 1900 tallet i midtøsten, med åpnere, sekulerte og friere stater.

Beklager langt innlegg:-)