Kjetil Klakegg Bergheim www.budskap.net

27jan/091

Antisemittisme er et oppbrukt ord

Jeg kan ikke noe for det, men jeg er dritt lei folk som bruker ordet antisemittisme hver gang noen kritiserer Israel. I dag sier Anne Sender, leder i Det Mosaiske Trosamfund, følgende til VG Nett:

Så eksplosiv som antisemittismen er igjen i etterkant av Gaza-konflikten

Beklager Anne Sender, men hver gang du sier det ordet mister jeg litt mer av respekten jeg har for deg, og den begynner å bli ganske tynnslitt nå. Du misbruker ordet, det er det du gjør, verken mer eller mindre. Ved at du gjør dette mister også ordet sin betydning etter hvert. Om ikke lenge vil ikke folk ta noen seriøst om man sier antisemittisme.

Så hva betyr ordet? Det er rasemessig begrunnet hat mot jøder. Noen har valgt å kalle meg antisemitt i etterkant av blogginnleggene mine om Midtøsten-krigen nå nylig, men jeg tar meg ikke nær av det, de har bare misforstått eller bare ikke vil forstå. Og Anne Sender er ikke noe bedre på dette når hun kommer med slike uttalelser.

Jeg hater ikke jøder selv om jeg ikke forsvarer Israel sin rett til å drive angrepskrig (eller forsvar som de av en eller annen merkelig grunn velger å kalle det), jeg har noe imot de som styrer landet. Jeg er uenig med dem. Jeg hater ikke israelere, de er helt sikkert hyggelige folk. Jeg slår ikke ned folk som sier de er jøder, de er hyggelige de og. Er jeg en antisemitt?

Folk ble irriterte og engasjerte under og etter Gaza-konflikten fordi de mente krigen var urettferdig og at Israel brøt menneskerettighetene. De engasjerte seg ikke for å utrydde staten Israel. De protesterte ikke mot jødene, men mot styresmaktene. Antisemittismen er ikke større nå enn før blant folk flest, det er bare engasjementet mot Israel sin krigføring som har blitt større.

Kommentarer (1) Trackbacks (0)
  1. Tja, Hvor lenge er man 100% enig? Hvor lenge tror du at du blir gift eller samboer med en kvinne/mann? Så lenge man er 100% enig i alt?
    Jeg tror du før eller siden må du kaste vesken, men kanskje du kan beholde den i skapet som et symbol på at mennesker sjelden er 100% enig i noe som helst, i alle fall ikke over tid. Og skal man dyrke denne enigheten i ett og alt? Fører den verden fremover, eller skal man kanskje tilstrebe litt krevativ uro som får meninger til å brytes til alles, og i alle fall til sakens beste. Det finnes andre, like aktverdige utrykk som enighet som også er viktige: Kompromiss, forhandling, gi og ta, diplomati, å gi etter, gi seg, tenke overordnet og ta noen tap for å vinne større seire. Så hva er det viktige med å være 100% enig?


Leave a comment

(required)

Ingen trackbacks ennå.