David Irving kommer etter planen til Norge snart og dette har selvsagt skapt debatt. Han har et historiesyn som ikke stemmer overens med virkeligheten. Han benekter blant annet at nazistenes jødeutryddelser fant sted. Han har dessuten skrevet over 30 bøker om andre verdenskrig og han er blitt dømt til fengsel i Østerrike på grunn av sitt syn (siden det er ulovlig å benekte jødeutryddelsen i Østerrike). Etter planen skulle han ha holdt foredrag på Lillehammer, men der er det ingen hotell som vil ta han imot i frykt for store demonstrasjoner utenfor. Dette selvsagt med god grunn…
Men, hvorfor er vi egentlig redd for han? De aller fleste i Norge er ikke uenige i at jødeutryddelsen fant sted, dette er et historisk faktum. Jo, det vi er redde for er hva høyreekstreme bevegelser i Norge kan finne på å gjøre. De forguder han selvsagt. Mange vil også føle seg såret. Det lever fremdeles folk som har opplevd grusomhetene og det lever fremdeles folk som har mistet sine aller nærmeste. Men skal dette sette en stopper for for dette foredraget? Dette vil jo ha en viss interesse for mange av oss. Høre hva han egentlig har å si. Vi trenger ikke være enige med han selv om vi vil høre på han. Jeg er ikke nazist selv om Mein Kampf står i bokhyllet min!
Vel, jeg sier det enkelt; la Irving komme til meg! Vi kan uansett ikke tie han ihjel. Dette er forsøkt og han har fått enormt med oppmerksomhet. La han komme til Norge, til Lillehammer. La han holde foredraget sitt og la oss vise hva vi mener om det. Ikke med egg, men med ord. La oss vise han at vi er uenige. Gjør som Støre gjorde under FNs rasismekonferanse før i år. La oss bli sittende og høre på og si hva vi mener etterpå. De fleste av oss ser på han som en tulling, men hadde jeg hatt rom på Lillehammer skulle han fått låne det!
Fremskrittspartiet har åpnet sitt landsmøte denne helgen, med hjelp fra Christian Ingebrigtsen. Dette er en sang som er kjøpt og betalt av FrP og du kommer helt sikkert til å høre dette mange ganger framover, spesielt i valgkampen. Jeg har hørt sangen (ligger nederst i saken) og det er selvsagt noe som skurer når jeg hører den. Og i dag skal jeg gjøre noe så sjelden som å tolke en sangtekst (ikke si noe til mine gamle norsklærere at jeg bedriver slike ting), iallefall deler av den. Jeg vet ikke om det var Christian Ingebrigtsen som har misforstått FrP sin politikk eller om han gjør narr av de. Uansett, dette kan bli gøy og jeg tviler på at dette er den eneste tolkningen av denne sangen fram mot valgkampen og sitat vil nok bli dratt ut i det vide og brede i den hensikt å gjøre mer narr av FrP.
Jeg er som folk flest, jeg vil være fri til å velge selv og få leve i fred. Jeg tror at vi skal få, slik som vi gir og at hver og en er sin egen lykkes smed.
Det er kun i FrPere sine ører at dette kan bli noe positivt. Frihetsbegrepet til FrP er noe anerledes enn mitt frihetsbegrep. Jeg tenker på frihet til alle, ikke bare de få. Med FrP sin politikk er det ikke de fattige som tjener, men de rike. Det er ingen som lever under fattigdomsgrensen som betaler formueskatt, og det er en av hjertesakene deres innen skattepolitikk å få den vekk. Dette kommer uansett temmelig tydelig fram i neste setning. “Hver og en er sin egen lykkes smed?” Vi skal med andre ord smi for oss selv, uten å tenke på de andre. Dette er FrP i et nøtteskall, så det er greit, men skjønte de på landsmøtet poenget med denne?
For det vi høster nå, plantet vi i går.
Det vi høster i dag er det iallefall ikke FrP som har vært med på å skape. Det vi ganske bokstavelig høster i dag er penger fra et oljefond, et fond FrP har gjort alt de har kunnet for å ødelegge. For det første ville de selge rettighetene til å utvinne olje til helprivate selskaper. Og siden de er for å kutte skattene, så ville selvsagt ikke disse pengene kommet fellesskapet til gode. For det andre, så har de vært de fremste pådriverne for å bruke dette oljefondet i gode tider. Hadde vi til en hver tid bevilget penger slik FrP har ønsket ville vi ikke hatt penger i disse tider. Oljefondet ville vært tømt og finanskrisen hadde rammet oss mye hardere enn det den gjør i dag. Da hadde vi ikke hatt penger for å stimulere økonomien.
Jeg tror en pluss en i lag blir mer enn to og at det er verdt å slåss for rettferdighet.
Jeg skal ikke kommentere matematikk-kunnskapene til den jevne FrPer, men en og en blir bare to, uansett hvor stor tro du har på noe annet. Den eneste personen som har klart å legge sammen to tall og fått et svar som er noe annet enn matematikken tilsier er Lenin da han sa at to pluss to var fem, etter å ha fullført en femårsplan på bare fire år. Vil FrP bli assosiert med han? Neppe… Men regnestykket gjenspeiler i det minste FrP sin finanspolitikk svært godt!
Det som er mer spennende i denne setningen er det som står etter “og” i den setningen. Slåss for rettferdighet? Når slåss FrP sist for skikkelig rettferdighet? Er rettferdighet å kutte skattene til de som tjener mest? Er rettferdighet å la millioner av barn dø uten å løfte en finger for å gjøre situasjonen bedre? Er rettferdighet å liberalisere fattige land slik at vi rike kan tjene mer? Jeg tror ikke dette er rettferdighet, og jeg tror jeg skal lete lenge etter noen som faktisk mener at dette er rettferdighet!
Jeg har nå kun tolket første delen av sangen, de resterende delene får noen andre ta seg av. Uansett, det kan bli gøy å spørre en FrPer ut om denne sangen. Her er den dersom du ikke allerede har hørt den:
Høyres landsmøte åpnet i dag og Erna har holdt åpningstalen, selvsagt. Eller skal vi kalle det avskjedstalen? Det har vært spekulert i om hvorvidt Erna Solberg vil få fornyet tillit. Høyre har stupt på meningsmålingene og det viskes i gangene. Med god grunn. Talen hører jeg direkte nå og den er kjedelig. Hadde jeg sittet i den salen hadde jeg nok sovnet. Ikke er den inspirerende og ikke er den sann. Så mye løgn pr. setning skal du lete lenge etter. Erna misbruker ord og uttrykk og gjør om historien. Er hun kunnskapsløs eller senil? Jeg vet ikke, men noe må det være.
Erna har snakket om veier. Hun sier hun vil bevilge mer penger. Men har hun glemt at Høyre satt med makt for noen år siden og bevilget mye mindre penger til vei og bane enn denne regjeringen? Hun snakker om hva de rød-grønne ikke har klart å oppfylle, og mener derfor at folk vil stemme på Høyre istedenfor ved valget. Jeg er usikker på hvordan Erna kom til den konklusjonen. Man stemte rød-grønt fordi man ønsket en ny retning. Om barnehagedekningen ikke er 100 prosent når folk går og velger parti til høsten, så tror jeg ikke Høyre vil tjene på det. De hadde jo heller ikke full barnehagedekning når de satt i regjering. De jobbet heller ikke for det. Denne regjeringen har i det minste prøvd, og nesten fått det til. Når et løfte nesten er innfridd, og det andre alternativet er å gå i motsatt retning, så velger folk selvsagt de som vil fullføre målet og ikke de som vil rasere det. Høyre kan nevne ordet løftebrukkregjeringen til de blir blå i trynet. Hittil har det ikke hjulpet. Snarere tvert imot…
For de av dere som ikke har fått det med seg, så er det frigjøringsdag i dag. 8. mai 1945 måtte tyskerne gi opp Norge og vi var endelig et fritt land igjen. Mange hadde kjempet en hard kamp mot Nazi-Tyskland og gleden var stor når vi hadde vunnet. Disse heltene har blitt feiret helt siden den dagen og det er ingen grunn til å gi opp feiringen. Det foregår mange frigjøringskamper i verden i dag. Palestinere prøver å komme seg unna Israels klør og Vest-Sahara prøver å få slutt på Marokkos okkupasjon. Motstanden i Afghanistan kan man også se på som en motstandskamp. Men, Rødt tar grundig feil når de sammenligner motstandskampen i Afghanistan i dag med den motstandskampen vi hadde i Norge under andre verdenskrig.
Norge prøvde å bekjempe en ond makt som kom utenfra. I Afghanistan prøver man å bekjempe en ond makt som kommer innenfra. Andre stater kom oss til unnsetning da vi prøve å bekjempe tyskerne og andre stater kommer til unnsetning i Afghanistan for å redde undertrykte mennesker. Jeg vet ikke om Rødt tror at de kvinnene som blir pisket, voldtatt og drept av Taliban syntes det er gøy, men det tror ikke jeg. I filmen som VG Nett har fått tilgang på kan vi se klipp fra Max Manus og fra Afghanistan. Til slutt får man opp spørsmålet “Hva ville Max Manus gjort?” Hadde Max Manus vært Afghaner ville han vært den første til å kjempe mot Taliban, tror jeg.
VG Nett kan i dag fortelle oss at Erna sier ja til regjeringssamarbeid med FrP. Hun begrunner dette med at hun ikke vil blokkere for en borgerlig regjering. Det er utrolig synd at Erna nå åpner for samarbeid og det vil ikke forundre meg om Høyre sitt landsmøte gjør det samme. Og ikke minst viser det hvor desperate Høyre er om dagene. De vil ha makt og de vil være med på å bestemme, koste hva det koste vil. Akkurat nå kan dette se ut som et smart sjakktrekk. FrP er større enn både KrF, Venstre og Høyre på målingene tilsammen og Høyre faller som en stein i vakuum. Men slik situasjonen er i dag vil den nødvendigvis ikke være om 2 måneder eller 4 år. Ting kan forandre seg. Hva vil skje etter fire år med Høyre og FrP i regjering? Tror Erna virkelig at hun vil kunne få gjennom Høyre sin politikk? FrP har tross alt snart tre ganger så stor oppslutning som Høyre. Tror hun virkelig Erna at hun er tjent med å sitte i en regjering som har kjørt Norge utfor stupet?
Jeg skal svare på spørsmålene siden svarene er så åpenbare for de fleste av oss. Svaret er selvsagt nei på begge spørsmålene! Høyre kan ikke komme i ettertid og si at “vi vil føre en mer forsvarlig politikk” ved neste valg. Da er all troverdighet borte. Høyre har tross alt vært ute og kritisert SV for de kamelene har har måttet svelge i regjeringssamarbeidet med AP og SP. Tror Erna at hun må svelge mindre kameler? Det er nemlig ingen hemmelighet at avstanden mellom disse to partiene er for store for et vetigt samarbeid. Økonomisk politikk er kanskje det området hvor partiene er mest uenige og i disse finanskrisetider er det jo dette som er det viktigste spørsmålet. Høyre sine velgere forstår hva inflasjon er, det gjør ikke FrP. Derfor burde det være helt umulig for en tradisjonell Høyre-velger å stemme på et parti som vil samarbeide med FrP.
