Barack Obama får Nobels Fredspris. Dette er et merkelig, men spennende valg av vinner av dette prisen. Og begrunnelsen er også spennende, og litt merkelig. Det er i all hovedsak lagt vekt på hvordan han har skapt et nytt klima på det internasjonale plan, men nevner ikke med et ord at landet han styrer er med i to kriger, hvor en av krigene er folkerettsstridig. Komiteen har også lagt vekt på hvilket håp han har tent, og det er vel liten tvil om at han har tent et håp, men enda viktigere er det om dette håpet ble virkelighet, eller om det bare er snakk…
Jeg er av den oppfatning at det er feil å gi Barack Obama fredsprisen. Iallefall med den begrunnelsen som ligger til grunn for utdelingen. Det han får fredsprisen for er gode taler og bøker, og ikke for handlinger. Det er fremdeles ikke en ny klimaavtale på plass, atomvåpennedrustingen er ikke kommet i gang, USA støtter fortsatt Israel som bryter menneskerettigheter hver dag (slik jeg har skrevet om her), krigene han fører er fremdeles ikke slutt og en av de er jo tross alt menneskerettsstridig og den andre skal trappes opp.
Jeg tviler ikke på at Obama kan få til mye av dette i sin periode som president, men man burde gitt han prisen etter at han hadde gjort det han blir tildelt prisen for. Ord må bli til handling før man blir belønnet for sin enestående innsats. Han har riktignok gjort klimaet mellom USA og en rekke land, spesielt muslimske, bedre, men mye gjenstår før man kan si at dette har resultert i noe godt.
Det kan nesten virke som om han får prisen fordi Jagland ønsker å møte han, men ikke får anledningen på noen annen måte. Og i samme slengen får Jens Stoltenberg møtt ham. Nå er Obama presset opp i et hjørne. Han må dra til Norge, ellers driter han seg ut. Det er synd, for det er feil å gi en god taler fredsprisen, selv om han har gode visjoner. Hadde man ventet et år til hadde man kanskje sett flere resultater, eventuelt bommerter…
Leave a Reply