Nå er det ikke lenge igjen til styret her på NTNU skal avgjøre saken om akademisk boikott av Israel. Etter all sannsynlighet vil styret si nei til forslaget. Debatten har rast, for å si det forsiktig, også på israelske sider på internett. Og der står det mye morsomt. Ikke nok med at sakene i seg selv er hårreisende lesning, men kommentarene som blir postet er ofte minst like ille og beviser godt hvordan den israelske propagandaen har fungert slik den insraelske staten alltid har ønsket.
Barn i Israel har alltid lært om de overgrepene som har skjedd med jødene opp gjennom tiden. De lærer at de ikke kan stole på noen, at de alltid har fiender som vil utrydde dem. Det blir med andre ord skapt mye frykt blant skolebarn. Hyppige øvelser hvor flyalarmen går er med på å bidra til dette. Jeg sier ikke at barn i Israel ikke skal lære om sin forhistorie, om de overgrepene som har skjedd mot dem opp gjennom årene. Det er en viktig del av historien. Men å dyrke sin egen fortid slik de gjør i dag er galt.
I dag går israelske skolebarn jevnlig til Holocaust-museet, som forøvrig er helt gratis å besøke. Og Holocaust-museet er ikke noe annet enn en gigantisk institusjon for hjernevaskning. Det er nok få, eller kanskje ingen, faktiske historiske feil der, men måten det hele blir framstilt på avviker ganske mye fra det vi er vant til. Holocaust-museet har vinklingen “jødene ble drept, verden så på og jødene reddet verden”. Jøder ble drept, men verden sto ikke bare å så på. Verden involverte seg. Og verden reddet verden. Jødene reddet den ikke alene. Så mye bør enhver jødene kunne innrømme.
Når jeg går ut og flagger mine synspunkter blir jeg gjerne møtt med kommentarer som antisemitt eller nazist. Hvorfor vet jeg på en måte, selv om jeg ikke er en jøde-hater. Det kalles propaganda. Israelsk propaganda. Israel styrer fint informasjonsflyten inn og ut av Israel. De har jo tross alt gjort alt de har kunnet for at befolkningen skal tro at alle er mot dem og at alle vil drepe dem. Og de har hindret at alle andre versjoner enn sin egen går ut til verden. Det var jo ikke uten grunn at pressen ikke slapp inn på Gaza. Hadde dette vært en “human” krig hvor israelske soldater tok terrorister og ikke drepte sivile kunne jo de latt pressen blitt med. Men det var ikke bare terrorister de var ute etter å drepe.
Helt til slutt tenkte jeg at jeg kunne avslutte med noen sitater jeg har funnet på internett. Jeg mener at disse kommentarene sier veldig mye om hvordan propagandaen har fungert og fortsatt fungerer:
I have been wondering for years why we import so much Norwegian fish, given that Alaska is also an exporter (with larger and better salmon). [Kilde]
But I would add: the biggest culprits are the two despicable Scandinavin states: Norway and Sweden. their population is brainwashed, primitive and dumb, easily fallen prey to the lieing media circles who incite the masses to anti-Semitic hatred eevry single day. Norway and Sweden I’d say: go and die! The civilized world doesn’t tolerate Nazis! Those times are gone. [Kilde]
FrP varsel i dag at de vil bruke mindre oljepenger enn den sittende regjeringen ønsker. De vil kutte forbruket med 1 milliard kroner. For et år siden foreslo de å bruke 32 milliarder kroner mer enn den samme regjeringen. Riktignok bruker regjeringen nå veldig mye oljepenger, men at det er FrP som alltid har skreket høyest om å bruke mest mulig som skulle bli det første partiet som legger seg under regjeringens forbruk er overraskende, på en måte.
På den andre siden, man vet jo aldri hvor man har FrP. Nå får regjeringen mye kjeft for å bruke mye penger, så da kan FrP rette opp på inntrykket av seg selv med å bruke mindre oljepenger. Dette resulterer bare, slik jeg ser det, i at FrP blir en pariodi av seg selv. Makan til idioti skal man lete lenge etter. Alle som kan litt om økonomi vet at regjeringen bør bruke mye i nedgangstider og mindre i oppgangstider. Og at FrP bruker argumentet med at det er viktig å holde igjen viser egentlig bare hvor barnslige de er. Hadde det vært opp til FrP sin politikk ville vi ikke hatt noen penger å ta av…
Iam.no har den siste tiden fått mye pes for sine hjemmesider. De publiserer navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato, google-søk med ditt navn, hvilke roller du har, hvor mange aksjer du eier og mye mer. I tellegg til dette kan du, dersom du ønsker, registrere deg og legge til mer, eller fjerne, informasjon fra din profil. Dette er informasjon som ligger offentlig på internett, og dermed tilgjengelig for alle. Eneste forskjellen er nå at du slipper å gå gjennom 10 ulike offentlige registre for å få informasjonen.
Så hva er egentlig galt med dette? Motstanderene sier at de er mot at stadig mer informasjon om befolkningen offentliggjøres. Dette er greit nok, men da bør man kanskje kjempe mer mot primærkilden enn sekundærkilden. Iam.no samler tross alt bare informasjon som er offentlig tilgjengelig allerede. I telefonkatalogen finner du navn, nummer og adresse. Hviket år jeg er født finner man lett på skattelistene, hvor man og ser hvor mye jeg tjener. All informasjon finnes lett tilgjengelig, så hvorfor ikke gjøre hverdagen enklere for folk som vil finne ut av mer?
I dag blottlegger jo alle seg på nettet. Åpne Facebook-profiler, Twitter-brukere, kommentarfelt på nettaviser, bilder på personlige hjemmesier osv. Vi skriker jo nesten etter å bli overvåket. Gruppa “Stopp iam.no” på Facebook har 32.758 medlemmer. 32.758 medlemmer som er mot denne formen for blottlegging. Det mest ironiske med det hele er at gruppens grunnlegger har åpen profil på Facebook. Hvorfor er han så redd for iam.no? På Facebook ser jeg arbeidsgiver, bilder, album, status og alt annet jeg trenger. Det er jo egentlig verre enn iam.no.
(Dette innlegget et er svar på innlegget “En boikott av fri tenkning” av Knut Olav Åmås)
Torsdag kan NTNU bli det første universitet i verden som vedtar akademisk boikott av Israel. Det bør skje. Personer som har vært og sett på undertrykkelsen som skjer, kan svare på hvorfor!
Boikottdebatten har den siste tiden rast ved NTNU, både blant ansatte studenter og på torsdag skal saken om akademisk boikott opp i styret ved NTNU. Mest sannsynlig blir forslaget nedstemt, og vi kommer fremdeles til å sitte passivt og se på de overgrep som skjer, ved hjelp og støtte av israelsk akademia.
Selv var jeg for en stund siden nede i Israel og i de palestinske områdene og jeg fikk se hva slags overgrep palestinerne ble utsatt for. Israel er blitt en Apartheidstat, og både Nelson Mandela og Desmond Tutu er helt enige med meg i. Den letteste måten å se dette på er selvsagt muren. Skammens mur. En 700 kilometer lang mur som slynger seg gjennom landskapet. Og den går ikke på noen anerkjente grenser, men den går slik at Israel får mest mulig ressurser. Brønner og oliventrær som egentlig tilhører palestinere havner på feil side av muren, slik at de ikke lengre har muligheten til å benytte seg av dette.
Men det er ikke bare muren som er synlig. Til og med bilskiltene signaliserer hvem du er, og hvor du har lov til å kjøre. Israelerne får lov til å kjøre på flotte nye motorveier, noe en palestiner bare kan drømme om. Har du grønne skilter eller grønn skrift, så må du kjøre på dårlige veier, fullstendig avskilt fra israelerne sine veier. Grønne skilt er kun på palestinske biler. Israelere kan kjøre akkurat hvor de vil.
Dersom du er palestiner og ikke født i Jerusalem og fremdeles bor der, så kan du bare glemme å besøke Klippemoskeen. Ingen palestinere uten de riktige papirene får slippe inn. Er du palestiner får du heller ikke plukke oliven fra dine egne oliventrær i år, av sikkerhetsgrunner.
Er du palestiner risikerer du også å bli satt i fengsel, eller administrativ varerekt dersom du har maks uflaks. Uten lov og dom må du kanskje sitte der i mange år. Veldig ofte uten noen god grunn. Har du drevet med politisk aktivitet eller snakket med en utlendig kan du dømmes, uten å få se nærmeste familie eller snakke med venner. Gjerne i isolasjon. I elendige forhold. Med tortur. For det er ingen hemmelighet at Midtøstens eneste ”demokrati” praktiserer tortur, mot palestinere.
Alt dette støtter israelsk akademia. Israelsk akademia støtter israelsk politikk ved å bidra til israelsk våpenteknologi og ulike former for kommunikasjons- og datateknologi spesialisert for forsvaret. De skriver en historie som legitimerer israelske overgrep. Dessuten unnlater de å rette kritikk når grove menneskerettighetsbrudd skjer mot palestinere i Israel og i de palestinske områdene. Israelsk akademia har tatt et standpunkt. Israel akademia støtter overgrenene.
Man snakker ofte om den akademiske friheten og derfor kan vi ikke boikotte israelsk akademia, men akademisk frihet for hvem? Det er ingen akademisk frihet for palestinere. Jeg besøkte to palestinske universitet og på begge universitetene fikk jeg høre historier om hvordan Israel prøvde å hindre palestinere i å ta seg en utdannelse. Mange av studentene må gjennom Check Points når de skal til universitetet. Sier de at de studerer matematikk eller kjemi, så risikerer de å bli sendt tilbake. Sier de arabisk slipper de gjennom, for det er ikke farlig.
Det er også vanskelig, nesten umulig, for en palestiner og gjøre suksess på et israelsk universitet. Det er også vanskelig for de som velger å kritisere israelske myndigheter. Er det akademisk frihet? Er det den frie akademiske tanken? Det mener ikke jeg, og derfor mener jeg at en akademisk boikott er på sin plass. Skal NTNU akseptere disse forholdene? Jeg mener vi bør ta et klart standpunkt at vi ikke aksepterer det. Israelsk akademia driver med politikk, hvorfor skal ikke vi gjøre det? Israelsk akademia støtter de overgrep som skjer, skal NTNU bidra til dette? Jeg mener nei, men det er tydelig at noen mener det motsatte, dessverre…
