(Dette innlegget et er svar på innlegget “En boikott av fri tenkning” av Knut Olav Åmås)
Torsdag kan NTNU bli det første universitet i verden som vedtar akademisk boikott av Israel. Det bør skje. Personer som har vært og sett på undertrykkelsen som skjer, kan svare på hvorfor!
Boikottdebatten har den siste tiden rast ved NTNU, både blant ansatte studenter og på torsdag skal saken om akademisk boikott opp i styret ved NTNU. Mest sannsynlig blir forslaget nedstemt, og vi kommer fremdeles til å sitte passivt og se på de overgrep som skjer, ved hjelp og støtte av israelsk akademia.
Selv var jeg for en stund siden nede i Israel og i de palestinske områdene og jeg fikk se hva slags overgrep palestinerne ble utsatt for. Israel er blitt en Apartheidstat, og både Nelson Mandela og Desmond Tutu er helt enige med meg i. Den letteste måten å se dette på er selvsagt muren. Skammens mur. En 700 kilometer lang mur som slynger seg gjennom landskapet. Og den går ikke på noen anerkjente grenser, men den går slik at Israel får mest mulig ressurser. Brønner og oliventrær som egentlig tilhører palestinere havner på feil side av muren, slik at de ikke lengre har muligheten til å benytte seg av dette.
Men det er ikke bare muren som er synlig. Til og med bilskiltene signaliserer hvem du er, og hvor du har lov til å kjøre. Israelerne får lov til å kjøre på flotte nye motorveier, noe en palestiner bare kan drømme om. Har du grønne skilter eller grønn skrift, så må du kjøre på dårlige veier, fullstendig avskilt fra israelerne sine veier. Grønne skilt er kun på palestinske biler. Israelere kan kjøre akkurat hvor de vil.
Dersom du er palestiner og ikke født i Jerusalem og fremdeles bor der, så kan du bare glemme å besøke Klippemoskeen. Ingen palestinere uten de riktige papirene får slippe inn. Er du palestiner får du heller ikke plukke oliven fra dine egne oliventrær i år, av sikkerhetsgrunner.
Er du palestiner risikerer du også å bli satt i fengsel, eller administrativ varerekt dersom du har maks uflaks. Uten lov og dom må du kanskje sitte der i mange år. Veldig ofte uten noen god grunn. Har du drevet med politisk aktivitet eller snakket med en utlendig kan du dømmes, uten å få se nærmeste familie eller snakke med venner. Gjerne i isolasjon. I elendige forhold. Med tortur. For det er ingen hemmelighet at Midtøstens eneste ”demokrati” praktiserer tortur, mot palestinere.
Alt dette støtter israelsk akademia. Israelsk akademia støtter israelsk politikk ved å bidra til israelsk våpenteknologi og ulike former for kommunikasjons- og datateknologi spesialisert for forsvaret. De skriver en historie som legitimerer israelske overgrep. Dessuten unnlater de å rette kritikk når grove menneskerettighetsbrudd skjer mot palestinere i Israel og i de palestinske områdene. Israelsk akademia har tatt et standpunkt. Israel akademia støtter overgrenene.
Man snakker ofte om den akademiske friheten og derfor kan vi ikke boikotte israelsk akademia, men akademisk frihet for hvem? Det er ingen akademisk frihet for palestinere. Jeg besøkte to palestinske universitet og på begge universitetene fikk jeg høre historier om hvordan Israel prøvde å hindre palestinere i å ta seg en utdannelse. Mange av studentene må gjennom Check Points når de skal til universitetet. Sier de at de studerer matematikk eller kjemi, så risikerer de å bli sendt tilbake. Sier de arabisk slipper de gjennom, for det er ikke farlig.
Det er også vanskelig, nesten umulig, for en palestiner og gjøre suksess på et israelsk universitet. Det er også vanskelig for de som velger å kritisere israelske myndigheter. Er det akademisk frihet? Er det den frie akademiske tanken? Det mener ikke jeg, og derfor mener jeg at en akademisk boikott er på sin plass. Skal NTNU akseptere disse forholdene? Jeg mener vi bør ta et klart standpunkt at vi ikke aksepterer det. Israelsk akademia driver med politikk, hvorfor skal ikke vi gjøre det? Israelsk akademia støtter de overgrep som skjer, skal NTNU bidra til dette? Jeg mener nei, men det er tydelig at noen mener det motsatte, dessverre…
november 9th, 2009 at 17:44
Det holder ikke på en flekk. Hvordan kan du holde israelske professorer ansvarlige for det den israelske hæren gjør? Dette handler ikke om kritikk av Israels politikk (helt berettiget) om å holde sakesløse personer ansvarlig.
november 9th, 2009 at 21:09
Konrad: Har du faktisk lest teksten du kommenterer? Han kritiserer da virkelig det _akademia_ gjør – ikke det hæren gjør.
november 10th, 2009 at 00:15
Knebling av den frie tanke: brudd med akademiske og demokratiske verdier.
NTNU som en respektert institusjon kan ikke avvike fra grunnleggende verdier i Akademia. Kultur og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten formulerte det slik i sin kronikk lørdag 7.11.09: «…boikott og brudd i kontakten er imot selve essensen i skapingen av kultur og kunnskap, som forutsetter frihet, åpenhet, uavhengighet og nærkontakt med de beste kilder og miljøer, uten å ta politiske hensyn.»
En grunnleggende forutsetning for å kunne produsere kunnskap, ligger i politisk og ideologisk uavhengighet i forskningsprosessen. Dette vil være et brudd med vitenskaplige ideal og svekke tilliten NTNU har opparbeidet seg.
Ikke bare akademisk, men også moralsk rokker dette oppropet ved sentrale verdier. Grunnleggende bærebjelker i det liberale demokratiet slår fast at alle har rett til å ytre seg uavhengig av etnisitet, religiøst ståsted, eller nasjonal tilhørighet. Oppropet gjør israelere med tilknytning til universiteter i landet, til annenrangs mennesker som ikke fortjener å være samarbeidspartnere. De blir målt etter hvilken stat de arbeider i, og skal derfor ikke respekteres.
Palestinakomiteen ved NTNU skriver på sin underskriftskampanje for akademisk boikott at israelsk akademia har unnlatt «…å rette kritikk mot grove og klare menneskerettighetsbrudd i Israel og de palestinske områdene». Dette kan i noen tilfeller stemme, men de utelater å nevne at det er ved de israelske universitetene man finner de mest kritiske røstene til Israels behandling av palestinerne. Sari Nusseibeh, som er rektor ved Al-Quds-universitetet, påpeker at palestinernes sak får mest støtte nettopp fra de israelske universitetsmiljøene.
Gjennom en boikott svekker man de progressive kreftene og gir motparten en gavepakke. «Alle er i mot oss, vi må stå samlet».
De fortjener stor respekt som ikke tåler å se uretten og lidelsen palestinerne lever under. Omfanget ble ekstra tydelig for oss i januar i år med Gaza-krigen, ikke minst gjennom Mads Gilbert formidling.
«Den som slåss med feieren blir selv svart» sier ordspråket. Vi kan ikke la vår frustrasjon gå på bekostning av våre verdier. Hvem er vel da vi til å stille noen til rette?
Å skape løsninger uten dialog er en umulighet. Veien til varige løsninger går gjennom gjensidig respekt for menneskene, ikke nødvendigvis meningene. Det er en farlig vei å begi seg inn på hvis man skal nekte mennesker på bakgrunn av nasjonal tilhørighet å komme til ordet. Det er nettopp hva dette oppropet har til hensikt å boikotte, men ved å boikotte aksepterer det selv tankene som ligger til grunn for at gjennomførselen av et apartheidregime er mulig. Uten dialog står man ikke ansvarlig ovenfor en motpart. Den delibrative funksjonen fallere bort.
Sist men ikke minst, NTNU er ikke UD. Universitetets oppgave er ikke å iverksette utenrikspolitikk, dette er de folkevalgtes oppgave. NTNUs rolle her består i å kunne levere vitenskaplige bidrag som kan gi kunnskap og innsikt som politikerne kan navigere etter. Det skal ikke kunnen såes tvil om om hvor lojaliteten til forskerne ligger. Politisk ståsted eller vitenskapelig ideal: Akademia har en unik sjanse uavhengig av politiske institusjoner!
november 10th, 2009 at 00:23
Har du overhode vært på et universitet?
Israelsk akademia er ikke en enhetlig aktør, det er mange forskkelige institusjoner og personer, slik er det også i Norge.
Du kan ikke gjøre alle ansvarlig for det noen gjør
november 10th, 2009 at 16:15
Konrad: Ja, er på NTNU på mitt 5. semester nå
november 11th, 2009 at 10:25
“Israelsk akademia støtter de overgrep som skjer, skal NTNU bidra til dette? Jeg mener nei, men det er tydelig at noen mener det motsatte, dessverre…”
Å være imot en boikott, er ikke å være for menneskerettighetsbrudd og andre overgrep mot uskyldige!
november 11th, 2009 at 11:38
Kanskje litt hardt formulert, men tror de fleste ser poenget
Dessuten er det mange som støtter de overgrepene som skjer, så påstanden min er ikke direkte feil.
november 11th, 2009 at 17:36
Men det er et viktig poeng, for i denne debatten blir folk ofte fremstilt som -det- eller -det- med bakgrunn i hvilke argumenter de støtter og bruker. Jeg er sterkt imot boikott som virkemiddel, men fremdeles støtter jeg palestinere i sin sak. Jeg mener at siden vi anerkjenner Israel som stat, må vi også kunne prate med dem.
Jeg er usikker på om Norge anerkjente apartheid eller ikke, siden boikott ble brukt mot de.
november 11th, 2009 at 23:29
Tror aldri Norge gikk bort fra å anerkjenner Sør-Afrika som land (arrester meg om jeg tar feil), og vi boikottet (vel og merke litt som det passet oss).
Jeg ønsker heller ikke en debatt der alle som er mot boikott automatisk skal bli stemplet som en som støtter Israel, men jeg tror at boikott er veien å gå nå. Uansett utfall, vi har satt saken på dagsorden og folk har fått øynene opp, noe som kanskje er viktigere enn selve boikotten.