Kjetil Klakegg Bergheim www.budskap.net

9nov/095

Hva er egentlig galt med iam.no?

Iam.no har den siste tiden fått mye pes for sine hjemmesider. De publiserer navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato, google-søk med ditt navn, hvilke roller du har, hvor mange aksjer du eier og mye mer. I tellegg til dette kan du, dersom du ønsker, registrere deg og legge til mer, eller fjerne, informasjon fra din profil. Dette er informasjon som ligger offentlig på internett, og dermed tilgjengelig for alle. Eneste forskjellen er nå at du slipper å gå gjennom 10 ulike offentlige registre for å få informasjonen.

Så hva er egentlig galt med dette? Motstanderene sier at de er mot at stadig mer informasjon om befolkningen offentliggjøres. Dette er greit nok, men da bør man kanskje kjempe mer mot primærkilden enn sekundærkilden. Iam.no samler tross alt bare informasjon som er offentlig tilgjengelig allerede. I telefonkatalogen finner du navn, nummer og adresse. Hviket år jeg er født finner man lett på skattelistene, hvor man og ser hvor mye jeg tjener. All informasjon finnes lett tilgjengelig, så hvorfor ikke gjøre hverdagen enklere for folk som vil finne ut av mer?

I dag blottlegger jo alle seg på nettet. Åpne Facebook-profiler, Twitter-brukere, kommentarfelt på nettaviser, bilder på personlige hjemmesier osv. Vi skriker jo nesten etter å bli overvåket. Gruppa "Stopp iam.no" på Facebook har 32.758 medlemmer. 32.758 medlemmer som er mot denne formen for blottlegging. Det mest ironiske med det hele er at gruppens grunnlegger har åpen profil på Facebook. Hvorfor er han så redd for iam.no? På Facebook ser jeg arbeidsgiver, bilder, album, status og alt annet jeg trenger. Det er jo egentlig verre enn iam.no.

Kommentarer (5) Trackbacks (0)
  1. Hvorfor er ikke du på Iam.no ?

  2. Jeg er der, men navnet stemmer ikke overens med virkeligheten… Ta bort et mellomnavn og du finner meg.

  3. Dette var bra, du har sendt det til under dusken og universitetsavisa?
    send det direkte til Digernes, så han får lestdet idag.
    i liked it
    mvh Nina

  4. Jeg er enig i at man skal kjempe mot primærkilden.
    Og det er det mange som gjør. Det er mange som mener at avtaler mellom en arbeidsgiver og en ansatt er en privatsak og ikke bør ut på nettet.
    Om jeg sparer i bank, fond eller aksjer også. Hvorfor skal folk få vite hvilke aksjer jeg har ? Hvorfor ikke hvor mye jeg har på bankkonto ? Eller i fond ? Eller den tvungne pensjonssparingen ?

    Du spør : Hvorfor ikke gjøre hverdagen enklere for folk som vil finne ut mer.
    Jeg mener dette er toppen av naivitet.
    Vi ser en økende tendens til ran, innbrudd, identitetstyverier og hytteinnbrudd. Fordi vi er så naive!

    Jeg ble påkjørt for halvannet år siden :
    En kar kjørte ut fra en parkeringsplass og traff meg da jeg svingte inn. Hans skyld, ikke noe tvil om det. Karen som traff meg var en eks-jugoslav og han var veldig lei seg for det som hadde skjedd. Han trengte hjelp til å fylle ut skadeskjema og jeg viste han og fyllte også ut mitt eget og vi gav hverandre kopi av skjemaene slik man skal.
    Da jeg kjørte derfra tenkte jeg litt på hva jeg hadde gjort. Jeg gav mannen navn, adresse, signatur og førerkortnummer ( som av en eller annen grunn er samme som personnr ).
    Ut fra dette kan mannen gå på nett og se min inntekt. Hvor jeg bor. Hytta mi. Osv. Han kan søke om lån i mitt navn. Han kan opprette kontoer og få kredittkort i mitt navn. Han kan melde adresseendring og få posten min.
    Alt som er mitt liv kan han ta. Fordi han kjørte på meg.
    Skal jeg bli gangskter skal jeg kjøpe en gammal haug av en bil og kjøre inn i en Posrche Cayenne! Der er det penger å hente!

    Så til spørsmålet ditt : Hvorfor ikke gjøre det enkelt ?
    Hvorfor ikke legge det på Altinn eller noe ? Du logger deg inn på altinn og spørr etter den informasjonen du trenger.
    F.eks. Kryss av på alder og inntekt og skriv inn navnet på den du søker og så får du det.
    Og så får den du søker informasjon om at du har søkt på han. Slik at det ikke blir missbrukt.
    Hva er problemet med det ? Det er jo like lett !

    Jeg Twittrer ikke, men jeg er på Facebook. Vet du, Kjetil, jeg bestemmer selv hva jeg legger ut om meg på Facebook, jeg.
    Jeg legger ikke ut ligningstallene mine der. Jeg legger ikke ut aksjer, fond osv der. Jeg legger ikke ut hvor mye leiligheten min er verdt.
    Jeg legger ikke ut min legning ( jeg er strait ), og jeg legger ikke ut om jeg dater noen osv.
    Det bestemmer jeg selv.
    På steder som Iam så bestemmer man ikke selv.
    Derfor er det bare tullete å sammenligne Facebook og Iam.

    Nei – det er noe som er privat!
    Det er ikke alt som er offentlig. Det er ikke alt som styrker demokratiet.
    Jeg har hatt arbeidsgivere før og jeg mener at min avtale med han er mellom han og meg. Ikke for deg.
    Idag jobber jeg for megselv. Sammen med et selskap. Jeg lager et produkt og det andre selskapet skal selge det når det er ferdig.
    Jeg tjener ingen penger på dette før produktet er ferdig og solgt.

    Jeg tror kanskje mine søsken hadde rynket litt på nesen av dette, men det er mitt voksne valg. Jeg lever i dag av sparepengene mine og har tro på produktet.
    Hvorfor skal mine søsken se av skattelistene at jeg ikke tjener penger i 2009 ?
    Kanskje de kommer til å tro at jeg lyver for dem. Kanskje de tror jeg er arbeidsledig og ikke tørr å si det til noen ?
    Nei – Noen ting skal være privat!

  5. Uff da, slik kan det gå når folk må så blindt og ukritisk støtte ytringfrihet, koste hva det koste vil! Da får man ukontrollert håndtering av personlige data som et uunngåelig resultat. Personvern og Ytringsfrihet er 2 erkerivaler som aldri går hånd i hånd! Vi lever fortsatt i mørke-alderen, bare bytt ut ordet “kristendom” med “ytringsfrihet”.

    Kanskje på tide å innse at ytringsfrihet er litt oppskrytt?

    Kanskje på tide å verdsette personvern ovenfor ytringsfrihet?

    Kanskje på tide å trekke seg vekk fra den blå/grå kulden og ta imot den røde varmen?


Leave a comment

(required)

Ingen trackbacks ennå.