kjetil on desember 8th, 2009

Om få dager begynner klimakonferansen i København og verdens klima skal diskuteres. Statsledere for nesten 100 land kommer på et eller annet tidspunkt til å besøke klimakonferansen og det blir lagt ned mye arbeid og prestisje for å få en klimaavtale i havn. Ønsket er at denne skal være juridisk bindende. De som mener dette har sikkert kun god tanker og intensjoner, det tviler jeg ikke på, men jeg tviler på at det er noe særlig gjennomtenkt. En bindende avtale for suverene stater? Jeg føler at den setningen skurrer litt, for er det egentlig mulig? Er det mulig for verdens ledere å lage en avtale som er juridisk bindende? Jeg tror ikke det…

Verden i dag består av litt i overkant av 190 stater. 190 suverene stater, som selv bestemmer hva som skjer innenfor deres egne landegrenser. Tradisjonelt sett har andre stater ikke brydd seg så veldig mye for hva som skjer i andre land, så lenge de ikke har blitt sett på som en trussel (som for eksempel Irak for USA). Slik har det vært siden den moderne staten oppsto på 1600-tallet. Det er i dag noen ting som rokker litt ved denne oppfatningen. Gamle statsledere har blitt straffet for lovbrudd som de utøvde under sin regjeringstid, men det tilhører unntakene.

Selv om de ulike statene, i dag, bryr seg mer om hva som skjer i andre stater enn tidligere og vi har fått på plass en rekke internasjonale avtaler og domstoler, så betyr ikke dette at suvereniteten har forsvunnet. Selv om det på mange måter er denne altomspennende globaliseringen som har skylden for dette, så betyr ikke det at suvereniteten til statene er forsvunnet i kjølvannet av globaliseringen, den er bare å finne på et annet nivå enn før. Og det som på mange måter klarer å binde ulike stater i dag er den komplekse gjensidige avhengigheten mellom statene. Men vil dette være nok til at en juridisk bindende avtale kommer i boks? Som nevnt tidligere, så tviler jeg. Hvilke virkemidler skal vi bruke dersom et land ikke oppfyller det de har skrevet under på?

Skal vi sende et brev til landets myndigheter og forklare hvor skuffet vi er? Jeg er ikke i tvil om at det finnes nok personer ansatt i ulike systemer til å skrive nok brev til de ulike statene som ikke oppfyller vilkårene sine, men at det hjelper tror jeg ikke.

Skal vi benytte økonomiske sanksjoner og boikotte alle land som ikke oppfyller det de har skrevet under på? Denne muligheten forsvinner egentlig ganske kjapt i det øyeblikket mer enn en stat ikke oppfyller vilkårene og blir truet med en økonomisk boikott.

Skal vi true med å bruke makt? Hvilken statsleder våger å sende brevet til Obama som forteller at de vurderer å bruke makt ovenfor USA dersom de ikke oppfyller vilkårene? Jeg ville ikke gjort det om jeg var statsleder.

Og hva med landene som ikke skriver under?

Så lenge vi lever i en verden med et anarki av suverene stater som egentlig bestemmer hva de selv ønsker å gjøre innenfor sine egne grenser, så har vi på en måte tapt. Selvsagt er det viktig å diskutere klima og det er selvsagt viktig å prøve og begrense klimaendringene så mye som mulig, men å legge all prestisje på å lage en juridisk bindende avtale som alle verdens suverene stater skal følge blir håpløst. Den saken er allerede tapt!