Mye følelser, lite fornuft
Det er få debatter som er mer gjennomsyret av følelser og blottet for fornuft som sykehusdebattene. Hjemme i mitt fylke raser nok en gang lokaliseringsdebatten. Hvor skal sykehusene ligge? Hvilke tjenester skal de ha? Folk går i fakkeltog og på folkemøter for å redde sitt sykehus. Ingen andre sitt, bare sitt eget. Legg ned alle andre sykehus, bare vi får ha vårt sykehus!
I Sogn og Fjordane har vi en sykehusstruktur som er bygget for en helt annen tid og nå ønsker Helse Førde å kutte litt i tilbudene i distriktene. Dette får selvsagt Senterpartiet til å rase, men dessverre også store deler av mitt eget parti: Arbeiderpartiet! Og i morgen skal AP ha møte. Jeg skal ikke være deltager der, men det betyr ikke at jeg ikke har meninger.
En gang i tiden trengte vi sykehus i hver bygd og hver by, slik at folk kom seg hurtig til et sykehus og fikk den behandlingen de skulle ha. Også i dag må folk komme seg hurtig til et sykehus for å få den behandlingen de skal ha, men med moderne kommunikasjonsmidler er ikke lengre behovet der for å ha sykehus i hver eneste bygd og by. Det tar nødvendigvis ikke lengre tid i dag selv om sykehuset ligger lengre unna. Og med den økende spesialisering vi har i dag blir det vanskelig å ha et fullverdig tilbud overalt. Det er faktisk umulig.
Derfor mener jeg at vi bør satse på større enheter. Store enheter med sterk kompetanse med det de driver på med. Ikke en desentralisert struktur, der man kun oppnår økte kostnader og et dårligere tilbud. Det er ingen grunn til at man skal ha fødestuer på plasser hvor de utfører en fødsel i uka. Det er ingen grunn til at man skal tvinge spesialister til å flytte ut i distriktene, kun på grunn av distriktspolitiske mål. Dette er det ingen som er tjent med. Det er bedre at man får en god behandling ved en sentralisert enhet enn at man dør ved en desentralisert enhet. Og i Florø, hvor vi har mistet vårt sykehus er det tross alt ingen som har dødd av det.
I dette ligger det, etter min mening, ingen hindringer i at vi kan ha små enheter med mindre spesialisert innhold. Man skal slippe å reise langt for å ta røntgen av en arm som kanskje er brekt eller forstuet. Men, det er til det beste for pasienten at et komplisert brudd blir behandlet av noen som gjør dette hver dag, framfor en gang i måneden.
Selvsagt er det mye økonomi i denne debatten. Helseforetakene får ikke nok penger til å drive et desentralisert tilbud, men jeg mener, som dere kanskje har skjønt, at dette er et mål i seg selv. Ved å behandle folk ved store sentraliserte enheter sparer man mye penger, man får behandlet flere pasienter og man kan oppnå mindre ventetider. Er det ikke det som er målet?
15. april, 2010
Hvis målet er å behandle flere pasienter og få færre ventetider er jo privatisering veien å gå. Siden det i stor grad er masse ubrukte private muligheter i helsedebatten nå.
Men for en som representerer “DU VIL VEL IKKE HA BESTEMOR PÅ ANBUD” så er det klart at føleriet og ideologi står sterkere enn menneskers velvære.
15. april, 2010
Det blir ikke flere leger i samfunnet om man privatiserer. Da går bare leger fra det offentlig til det private også er man like langt…