Kjetil Klakegg Bergheim www.budskap.net

16feb/111

Bokbransjen graver sin egen grav

Bokavtalen går snart ut og Regjeringen ønsker å erstatte denne med en ny lov om bøker og boksalg. Denne skal sikre forfattere, forlag og utsalgssteder salgsinntekter og skal, ifølge regjeringen, være med på å bevare norsk språk, kultur og sikre et mangfold innen bokbransjen. I bunn og grunn er tanken god, men det betyr ikke at alt er godt.

I statsbudsjettet ble det bestemt at man må betale 25 prosent i moms på e-bøker. Samtidig er papirbøker momsfrie. Dette blir å gå baklengs inn i framtiden. Og det sikrer verken inntekter til forfattere, forlag og utsalgssteder eller norsk kultur, språk eller mangfoldet i norsk litteratur. Snarere tvert imot.

Jeg har kjøpt meg en Kindle fra Amazon. Dette er et lesebrett som lar meg lese e-bøker. Og ikke nok med det, den lar meg lese aviser og magasiner, den lar meg laste opp dokumenter slik at jeg slipper å printe dem ut og jeg kan kjøpe bøker til alle døgnets tider og hvor jeg vil. Og det uten at man får et samfunn hvor folk må jobbe hele døgnet, hele uka. Prisen per e-bok er dessuten lavere enn om jeg skulle kjøpt papirutgaven.

Nå er det sikkert en del som tenker at jeg ikke tenker på de som jobber i bokhandlene. At disse vil miste jobben sin dersom e-bøkene blir for billige og tilgjengeligheten for god. Dette er helt riktig. Personer som jobber i bokhandlere vil måtte se seg om etter nye jobber. Dette kalles utvikling. En gledelig utvikling. En gang i tiden måtte man ringe til en sentral for å bli satt over til vedkommende du ville snakke med. Etterhvert ble dette ikke lengre nødvendig og folk mistet sine jobber. Er det noen i dag som vil kalle dette en uheldig utvikling?

En gang i tiden måtte bøkene skrives for hånd og det var kun eliten som hadde råd til å kjøpe bøker. Så kom trykkekunsten og bøker ble billigere. Etterhvert kom datamaskiner som gjorde det mulig å skrive bøker digitalt og etterhvert kom bedre trykkemuligheter. Hvert av disse trinnene første til at mange arbeidsplasser forsvant, men også at mangfoldet ble bedre og kulturen fikk blomstre, forfatterne, forlagene og utsalgsstedene tjente mer penger. De som tapte på prosessen var de som skrev kopier av bøker for hånd og de som tok del i tunge trykkeprosesser. Nå er det på tide å ta neste skritt i utviklingen.

Bokbransjen i Norge har skodd seg bra ved hjelp av Bokavtalen. Konsekvensen for oss forbrukere er dyre bøker. Og i det siste altfor dyre bøker. Jeg kjøper aldri bøker før de er nedsatt i pris. Til nøden kan jeg ønske meg bøker til jul og bursdag dersom jeg har forferdelig lyst til å lese en bok så fort som mulig.

Nå har jeg kjøpt meg en Kindle og det bør skremme norsk bokbransje og norske forfattere. At de fremdeles sover bra om natta forundrer meg egentlig. I bokbutikken til Amazon er det ingen norske bøker. Dermed er det ingen bøker som er med på å bevare det norske språket og norsk kultur.

Norsk bokbransje tar dette ikke særlig seriøst. De har kun sagt at de en gang i framtiden vil lansere lesebrett. En gang i framtiden. Riktignok er Digitalbok.no lansert. Her kan man kjøpe e-bøker og et lesebrett. Men prisen på e-bøkene er omtrent de samme som jeg får dersom jeg kjøper meg en papirbok. Dette skyldes ikke minst at Regjeringen vil ha moms på disse bøkene.

Juridisk sett er e-bøker bøker og skal derfor omfattes av fastprisen, mens de skattemessig er digitale produkter og derfor må man betale moms. Dette blir helt feil. Dessuten mener jeg at e-bøker faktisk sikrer mangfoldet bedre enn papirbøker, dersom prisen blir lavere.

Mange sitter med litt sære interesser. Jeg liker å lese bøker om Nord-Korea. Går jeg på en bokhandel så finner jeg ingen bøker om dette temaet. I beste fall finner jeg en bok om Koreakrigen. Grunnen er at markedet ikke er stort nok. At to eller ti personer i en by liker et tema er ikke bra nok. Men ser man hele landet under ett, så vil kanskje interessen være stor nok til at noen vil skrive bøker om Nord-Korea. Nettbokhandlere er derfor vel og bra. De har hele landet som potensielle kjøpere.

Men dette er ikke bra nok. Bestselgere blir sendt ut etter 1-2 dager. Mer sære bøker leveres etter 10-20 dager. Veldig sære bøker må ofte bestilles inn og leveringstiden er ukjent. I tillegg kommer leveringstiden.

Sitter jeg på et tog, så får ikke jeg boka tilsendt det toget. Sitter jeg i et telt ute i skogen kommer de ikke leverer boka der. Dessuten vil det ta noen dager og da er togturen eller teltturen over. Har jeg en Kindle kan jeg logge meg på, søke etter bøker og kjøpe der og da. Mine sære interesser blir ivaretatt. Og forfatterne som skriver om sære temaer får sine penger.

Etter å ha kjøpt min Kindle ser jeg få grunner til å kjøpe papirbøker. Hvem taper på dette? For øyeblikket er det den norske bokbransjen. Hvem tjener på det? Det er selvsagt forfattere som skriver på engelsk og som lar bøkene bli solgt digital. Og det er det som er framtiden. Framtiden er ikke bokhandlere nede på hjørnet eller nettbokhandlere som kan levere en bok etter 20 dager. Framtiden er de som kan levere en bok på 30 sekunder, uansett hvor du befinner deg i verden. Musikk- og filmbransjen bommet stort for noen år siden, og nå ser det ut til at bokbransjen skal gjøre det samme. Det ser ikke ut til at de har lært noe som helst. Og dessverre er Regjeringen en viktig bidragsyter i denne sammenheng.

Kommentarer (1) Trackbacks (1)
  1. Enig i alt du skriver.
    Men jeg tror ikke de 3 forlagene som eier alle ledd i bokbransjen har et reelt valg. Det er i denne situasjonen en ulempe å eie så mye. Med milliarder investert i bokhandler og distribusjonsselskaper har de alt å tape på at ebøker blir billigere og en suksess. En aktør som ikke er tynget av disse hensynene har større mulighet for å lykkes. Det er nesten ingen eksempler på tradisjonelle bedrifter som klarer overgangen fra offline til online. Typisk nok var Amazon et bakgårdsfirma som i løpet av få år ble verdens største bokhandel.


Leave a comment

(required)