Eller?

Skal vi tro skremselspropagandaen som nå florerer på internett, så stemmer det jeg skrev ovenfor ganske godt overens med virkeligheten vi snart kommer til å få. Leser man forslaget til endringer, så har ikke den virkeligheten rot i virkeligheten. La oss se på noen av endringene som er foreslått.

Gjeldende § 2
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

Forslag til ny § 2
Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.

Den kristne arven blir grunnlovsfestet og de sentrale verdiene det moderne samfunnet verdsetter kommer inn i Grunnloven. Her bør man merke seg at religionsfriheten styrkes ved at man nå ikke lengre er pliktige til å hjernevaske sine barn til å tro på den kristne guden.

Gjeldende § 4
Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.

Forslag til ny § 4
Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.

I paragraf 4 er det ikke de helt store endringene, men for de som tror at Norge snart blir en islamsk republikk kan trøste seg med at kongen fortsatt skal være kristen. Jeg mener riktignok at dette er helt feil. Alle skal ha religionsfrihet, men så lenge kongen selv ikke har problemer med dette (han har visstnok satt foten ned for endring), så får man vel si at religionsfriheten er til stede i en tilstrekkelig grad også for han.

Gjeldende § 16
Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.

Forslag til ny § 16
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.

Alle i Norge sikres igjen en bedre religionsfrihet i samsvar med menneskerettighetene. Her sikres det også at Den norske kirke skal stå sterkt i det norske samfunnet, samt at man sikrer at alle religioner og livssyn får økomisk støtte i lik grad. Riktignok er jeg uenig i hele statskirkeordningen, men innser at man ikke alltid kan få alt i pose og sekk.

Gjeldende § 12 andre ledd
Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.

Gjeldende § 27 andre ledd
Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.

Begge disse er foreslått opphevet. Nå vil nok noen si at dette vil styrke islams plass i det norske samfunnet ved at allestatsråder i prinsippet kan være muslimer. Det er helt riktig. Men det åpner også for at alle kan være ateister, hinduister, eller kristne. Mest sannsynligvis en blanding av flere religioner og livssyn etterhvert enn det er i dag, og det mener ikke jeg nødvendigvis er en dårlig ting. Religion og politikk bør uansett ikke ha noe med hverandre å gjøre slik jeg ser det, så uansett hva folk tror på, så bør dette være noe personlig anliggende.

Det som kanskje er mest trist med skremselspropagandaen som nå florerer på internett er at den kun fokuserer på hvordan islam skal overta Norge og hvordan vi nå skal sidestille islam med kristendommen. Det ingen skeptikere nevner er at vi likestiller alle religioner, åpner for religionsfrihet i enda større grad og at det finnes andre religioner i verden enn islam utenom kristendommen. Islam har blitt en skummel religion, men egentlig er den ikke mer skummel enn kristendommen. Den kristen guden har tatt flere menneskeliv i følge bibelen enn den islamske guden i følge koranen. Kriste verdier er dessuten ikke nødvendigvis utelukkende gode, for den åpner for blant annet steining av homofile og slaveri. Vil noen her si at kristendommen her er noe bedre enn det islam er?

Må ellers nevne til slutt at jeg er spent på hvor mange som leser mer enn første avsnitt...

Regjeringsmedlemmer - Helt uten kjennskaper

Regjeringen har for tiden svært mange ledige stillinger som ministre, statsråder og statssekretærer. Alle områder i regjeringen må byttes ut ettersom for mange personer i dag kjenner for mange andre personer. Kanskje til og med seg selv.

Vi kan tilby:
- Ansvar for svært mye penger (som du ikke får dele ut, noen kan kjenne noen som kjenner...)
- Kontroll på et stort byråkrati (som du selvsagt ikke vet hvem jobber i)
- Lønn av NAV (ingen vil vite hvem du er; vi må hindre inhabilitet)
- Egen inngang og arbeidstid (aldri forstyrrelser, alltid alene)

Vi ser etter dere som:
- mangler et sosialt nettverk
- ikke er med i noen organisasjoner eller partier
- er så uinteressante at ingen kommer til å ville skrive en bok deg
- aldri har hørt om sosiale medier

Har du sosial angst oppfordrer vi deg spesielt til å søke!

I gamle dager var politikken fullstendig mannsdominert og svært få kvinner deltok. Dette var i en tid da det var forventet at kvinnens plass i samfunnet var ved kjøkkenbenken. I enda eldre dager hadde gutter og jenter ulike fag på skolen og går man enda lengre tilbake i historien gikk gutter og jenter gjerne på ulike skoler. Dette er noe som nå har forandret seg, heldigvis.

Men nå har noen kvinner dessverre bestemt seg for at de ønsker å gå tilbake til gamle metoder. De ønsker å separere kjønnene og begrunnelsen er at dette vil fremme likestilling. Et samfunn der man skiller mellom kjønn på denne måten har aldri vært og vil aldri være likestilt.

Det er også viktig å merke seg at dersom jeg hadde startet opp et mannsettverk eller en mannssamling så ville folk ment at jeg hindret likestilling i partipolitikken. Jeg ville vært gammeldags og folk ville ment at jeg hadde hatt et ønske om å bevare gamle skiller i politikken. Det stemmer ikke.

Hvorfor skal det være slik at jenter samles før møter for å støtte hverandre, mens gutter ikke gjør dette? Gjør vi det blir vi sett på som ekskluderende. Ingen stiller spørsmål ved at jenter gjør det. Er dette likestilling? Nei, det er å gå baklengs inn i framtiden og forsterke gamle skiller i partipolitikken. Dersom vi mener at det ene kjønnet trenger å støttes mer enn det andre, så har vi ikke kommet et hakk lengre i likestillingen, snarere tvert imot.

Norge mangler arbeidskraft. Hver eneste uke leser vi om sektorer i norsk arbeidsliv som i framtiden vil mangle arbeidskraft. Veldig mye arbeidskraft. Vi skal bli flere eldre som trenger pleie. Vi skal utvikle et enda mer høyteknologisk samfunn som trenger enda flere med høy utdannelse. Vi trenger enda flere lærere som kan lære neste generasjon det den trenger å kunne for å komme seg opp og fram i verden. Det stopper ikke her, svært mange sektorer vil få store vanskeligheter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, nettopp fordi vi er så få i landet. Skal vi fortsette vår velstandsutvikling så trenger vi med andre ord mye arbeidskraft og har vi ikke nok her i landet, så må vi sette pris på det vi kan få fra utlandet.

Allerede i dag ser vi at mange kommer fra utlandet for å utføre en rekke arbeidsoppgaver for oss. Svensker kommer for å servere oss øl og polakker kommer for å bygge pubbene våre. Vi har et arbeidsmarked i dag som ikke blir fyllt uten hjelp fra utlandet.

Selvsagt byr det på utfordringer at mange flytter til Norge. Vi må inkludere de som kommer best mulig og legge forholdene til rette for at de kan lykkes i Norge. Dette stiller krav både til oss nordmenn og til de som kommer til landet. De må lære seg norsk og komme seg ut i arbeidslivet dersom de har mulighet til dette. Vi må på vår side ta dem med oss inn i arbeidslivet og gi dem en sjanse, og ikke avvise på grunn av navn som er ukjente for oss.

At Siv Jensen nå er litt skremt og sier at vi burde tenkt på dette for lenge siden, altså begrenset innvandringen på et tidligere stadie vitner om at hun mangler evnen til å forstå de utfordringene samfunnet faktisk står over. Det norske samfunnets største utfordringer er ikke at kulturen vår blir utvannet og kristendommen forsvinner. De største utfordringene ligger i at vi etterhvert, uten innvandring, ikke vil ha nok arbeidskraft og dermed ikke kan skape tilstrekkelig med verdier.

Selvsagt skal vi ikke være dum-snille og ha åpne grenser og la alle gjøre som dem vil i Norge. Vi må kunne forvente at de som kommer til Norge oppfører seg skikkelig, men det betyr ikke at vi skal forlange at de spiser smalahove og komler til middag hver dag. Det betyr at de som kommer til Norge innretter seg etter de lover som finnes i Norge, altså befinner seg på riktig side av loven. Å få tillatelse til å bo i Norge må bli sett på som et privilegium, og dersom man ikke kan innrette seg, så har man faktisk ingenting her å gjøre.

Det er synd er at det tidvis kan virke som om mange tror at Norge er menneskehetens vugge. Det er det altså ikke, vi har alle innvandrerbakgrunn, selv om det etterhvert er et godt stykke bak i slektsleddene våre.

Det letteste er nok å starte med FrP. Skriver jeg "skandale" i søkefeltet i Safari får jeg opp forslaget "skandaler i FrP". På min Twitter-feed er det også FrPerne som er de mest aktive i dag med nedslaktingen av Lysbakken. Hvorfor? Prøver de å lage denne skandalen så stor at vi glemmer Søviknes-saken, Chim Kjølner, Trond Birkedal-saken, Per Sandbergs fyllatur på Stortingets talerstol og Bård Hoksrud-saken?

Heller ikke Høyre er et helt skandale-fritt parti, eller har de glemt Ditlev-Simonsen-saken, Victor Norman-saken, Syse-saken og Astrid Gjertsen-saken? Venstre fikk for den saks skyld nylig Solum Larsen-saken i hendene.

Senterpartiet har også hatt sine skandaler og best husker vi kanskje Haga-saken og Partistøtte-saken. Mitt eget parti Arbeiderpartiet har også hatt sine skandaler som Rød-Larsen-saken, Ramin-Osmundsen-saken og Tore Tønne-saken.

Jeg forstår godt at det er litt morsomt at det er skandaler i partier man selv ikke er med i eller sympatiserer med. Men noe av det dummeste jeg ser er politikere som tidligere har drete på draget med skandaler eller håndtert skandaler skandaløst dårlig sitter på Twitter og uttaler seg i mediene om hvor forferdelig akkurat denne saken er, uten å tenke på at partiet de selv tilhører kanskje har mye værre skandaler i ikke altfor fjern fortid.

Helt til slutt vil jeg bare nevne, for dere som nå håper at alt håp er ute for SV, at slike skandaler i det lange løp svært sjelden har noen nevneverdige konsekvenser for oppslutningen til et parti.

Somalia er som kjent en failed state hvor de sentrale myndighetene for øyeblikket ikke har monopol på voldsbruk eller et velfungerende statsapparat. De klarer heller ikke på noen måte å stoppe de islamistiske bevegelsene som herjer i Somalia. Folk har flyktet i hopetall fra Somalia fordi disse islamistene dreper og lemlester personer som ikke sympatiserer med deres versjon av islam. For øyeblikket er ikke landet en plass å leve, men en plass man prøver å overleve. Det er dette landet Krekar ønsker å flytte til.

Hvorfor ønsker han dette? Det er ganske åpenbart; han ønsker å hjelpe islamistene som ødelegger landet. Han ønsker å være med på å gjøre Somalia til en islamistisk stat hvor ordene i koranen og sharia-loven taes bokstavelig. Han ønsker å være med på å skape en stat som den vanlige befolkningen i landet ikke ønsker velkommen. Nettopp derfor vil jeg si det er ganske trangsynt å ønske å sende Krekar dit.

De som nå ønsker å sende ham dit håper nok i stor grad på at han der kan bli en levende skyteskive og at man på den måten enkelt kan eliminere hele problemet. Det kan godt hende at dette skjer, men vi har ikke løst et eneste problem om dette skulle skje. Personer kan få blod på tann og vips; man har en ond sirkel det kan være vanskelig å komme ut av.

De fleste som har svart på VG Nett sin måling om hvor de ønsker å sende ham har svart Irak. Løser man problemer ved å sende ham dit? Neppe. Det kan hende han fengsles, men det kan fort føre til både tortur og henrettelse. Da har plutselig Norge et forklaringsproblem, for vi har forpliktet oss å ikke sende folk tilbake der de kommer fra så lenge man risikerer at dette skjer.

Så bør han få bli i Norge? Ja, jeg mener det. Det er bedre at han er i Norge hvor vi kan forhindre at han får utrettet noe stort enn at vi setter han på et fly til Irak eller Somalia hvor vi risikerer at han faktisk får utrettet noe, eller for den saks skyld stryker med. Dette betyr ikke at han nødvendigvis skal få lov til å vandre fritt i dette landet slik jeg ser det, men å sende ham ut av landet vil nok skape større problemer for flere personer enn det vil om han får bli. Riktignok må vi ta problemene, men de er mye mindre enn alternativet. Og husk; du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Det har kommet mange forslag på hvordan man kan forebygge voldtekter, og bra er det. Selv om det er de som voldtar som er skyld i voldtektene, så betyr ikke det av vi skal slå oss til ro med det. Bedre belysning, bedre klipping av busker i parker, mer politi i gatene og bedre kollektivtilbud er alle gode tiltak. Men et tiltak som blant annet har blitt fremmet av en rekke opposisjonspolitikere, nettdebattanter og nå sist av Hanne Skartveit, er at Knut Storberget må gå av. Hun innleder i dag en kommentar på VG Nett slik:

Justisminister Knut Storberget må sørge for at det er nok politi i gatene. Det er det ikke i dag. Han må ordne opp - eller gå av.

Jeg stiller følgende spørsmål tilbake: Hvorfor og på hvilken måte vil det hjelpe? Dersom Knut Storberget går av som justisminister, så vil det komme en ny justisminister, og denne nye justisministeren vil med all sannsynlighet komme fra Arbeiderpartiet. Det samme partiet som Knut Storberget representerer. Regjeringen vil fortsatt være rød-grønn og statsbudsjettet for 2011 og 2012 vil bli uforandret, iallefall fram til et revidert statsbudsjett foreligger en gang neste år. Ergo vil det ikke komme mer penger med en ny justisminister.

Det er mer politi ute i gatene nå og voldtektstiltak er faktisk fulgt opp, selv om VG mener noe annet.

Ellers nevner Skartveit også i sin kommentar at VG gjentatte ganger "har vært ute i helgenatten og lett etter politipatruljer - uten å finne dem!" Vel, da er det på tide å åpne opp øynene, for hver eneste gang jeg har vært i Oslo har det krydd av politifolk der. Føler nesten at jeg er i en fremmed politistat.

Opposisjonen er heller ikke nådig i sin kritikk, som nevnt. De krever mer penger, Storbergets avgang, og aller helst at hele regjeringen går av slik at de selv kan styre. De mener åpenbart at de kunne håndtert situasjonen bedre selv, men er det sant? La oss se på et sitat av Arne Johannessen:

Han har levert mer i denne perioden enn jeg har opplevd at noe annen justisminister har gjort. Rekordopptak på Politihøgskolen, en DNA-reform som det også fulgte penger med, utstyr, nye våpen og ikke minst nye fengselsplasser som nesten har fjernet soningskøen. Også nødnettet fikk penger først når Storberget kom (13. august 2009).

Arne Johannessen har de siste årene brukt all sin energi på å kritisere regjeringen, bortsett fra når han faktisk gjør opp et regnskap og finner ut at ting faktisk er bedre nå enn det var under Bondevik. Den siste Bondevik-regjeringen besto av KrF, Venstre og Høyre, samt støtten fra FrP for å kunne danne et flertall. De samme partiene som ikke var i nærheten av å levere slik denne regjeringen gjør står nå og sier at de vil klare det bedre. Troverdig? Ikke i det hele tatt.

Verden er urettferdig, men det betyr ikke at du ikke kan gjøre en forskjell for de mennesker som ikke har det like godt som deg. Alle bidrag hjelper og jeg oppfordrer derfor alle å gi penger til de hjelpeorganisasjonene som nå prøver å hjelpe millioner av mennesker på Afrikas horn. De fleste av oss har nettopp fått feriepenger og penger tilbake på skatten og svært mange bør derfor ha noe de kan gi!

Ikke glem i solsteiken på stranden at noen faktisk ville gjort hva som helst for det regnet du går glipp av hjemme!

Du kan støtte Redd Barna (Katastrofefondet) og/eller Kirkens Nødhjelp ved å trykke på navnene på organisasjonene og husk at alle bidrag hjelper.

Libya er ikke det første landet som har opplevd massive demonstrasjoner de siste ukene. Befolkningen i Egypt og Tunisia klarte å kaste sine styresmakter. Flere andre land som blant annet Bahrain, Jemen og Algerie opplever i disse dager omfattende demonstrasjoner med krav om forandringer i landene. Nå nylig har også personer i Syria også demonstrert. Befolkningen i den arabiske verden ønsker forandring, og for en gangs skyld har de også har muligheten til å skape det.

Internasjonale styrker bomber nå mål i Libya. Opprørerne i Libya tryglet om hjelp og de fikk det. Men hva med opprørerne i de andre landene? Bahrain er egentlig et godt eksempel en moralsk dobbeltmoral som man sjelden ser. Istedenfor hjelp fra sine naboer og verdenssamfunnet, så får styresmaktene i Bahrain hjelp. Saudi Arabia og De forente arabiske emirater har sendt soldater og politifolk til landet for å slå ned opprørerne.

Det er stygt, men vesten fordømmer ikke styresmaktene i Saudi Arabia for deres dobbeltmoral. De lukker øynene. Saudi Arabia er USAs venn, på grunn av de viktige oljeressursene landet besitter. Dette er ikke en holdbar situasjon. Det kan ikke være slik at man skal ofre menneskeliv og sette menneskerettighetene til side for å sikre en stabil tilgang og pris på olje.

Å hjelpe eller ikke å hjelpe opprørerne i de ulike landene er en vanskelig problemstilling. Jeg støtter vedtaket til FN og er glad for at Norge stiller opp. Men når verdenssamfunnet først stiller opp for opprørere i et land, så bør vi også være forberedt på å måtte stille opp i flere land under tilsvarende omstendigheter, selv om det koster i form av økt oljepris.

Vil verdenssamfunnet stille opp for Bahrain om situasjonen blir lik den i Libya? Hvor grove må menneskerettighetsbruddene være før vesten fordømmer Saudi Arabia for deres dobbeltmoral? For øyeblikket gjør vi ingenting. Og vi sier knapt noe. Saudi Arabia er USAs venn og derfor tror ikke jeg en skikkelig fordømmelse av overgrepene kommer med det første. Dessverre.

I statsbudsjettet ble det bestemt at man må betale 25 prosent i moms på e-bøker. Samtidig er papirbøker momsfrie. Dette blir å gå baklengs inn i framtiden. Og det sikrer verken inntekter til forfattere, forlag og utsalgssteder eller norsk kultur, språk eller mangfoldet i norsk litteratur. Snarere tvert imot.

Jeg har kjøpt meg en Kindle fra Amazon. Dette er et lesebrett som lar meg lese e-bøker. Og ikke nok med det, den lar meg lese aviser og magasiner, den lar meg laste opp dokumenter slik at jeg slipper å printe dem ut og jeg kan kjøpe bøker til alle døgnets tider og hvor jeg vil. Og det uten at man får et samfunn hvor folk må jobbe hele døgnet, hele uka. Prisen per e-bok er dessuten lavere enn om jeg skulle kjøpt papirutgaven.

Nå er det sikkert en del som tenker at jeg ikke tenker på de som jobber i bokhandlene. At disse vil miste jobben sin dersom e-bøkene blir for billige og tilgjengeligheten for god. Dette er helt riktig. Personer som jobber i bokhandlere vil måtte se seg om etter nye jobber. Dette kalles utvikling. En gledelig utvikling. En gang i tiden måtte man ringe til en sentral for å bli satt over til vedkommende du ville snakke med. Etterhvert ble dette ikke lengre nødvendig og folk mistet sine jobber. Er det noen i dag som vil kalle dette en uheldig utvikling?

En gang i tiden måtte bøkene skrives for hånd og det var kun eliten som hadde råd til å kjøpe bøker. Så kom trykkekunsten og bøker ble billigere. Etterhvert kom datamaskiner som gjorde det mulig å skrive bøker digitalt og etterhvert kom bedre trykkemuligheter. Hvert av disse trinnene første til at mange arbeidsplasser forsvant, men også at mangfoldet ble bedre og kulturen fikk blomstre, forfatterne, forlagene og utsalgsstedene tjente mer penger. De som tapte på prosessen var de som skrev kopier av bøker for hånd og de som tok del i tunge trykkeprosesser. Nå er det på tide å ta neste skritt i utviklingen.

Bokbransjen i Norge har skodd seg bra ved hjelp av Bokavtalen. Konsekvensen for oss forbrukere er dyre bøker. Og i det siste altfor dyre bøker. Jeg kjøper aldri bøker før de er nedsatt i pris. Til nøden kan jeg ønske meg bøker til jul og bursdag dersom jeg har forferdelig lyst til å lese en bok så fort som mulig.

Nå har jeg kjøpt meg en Kindle og det bør skremme norsk bokbransje og norske forfattere. At de fremdeles sover bra om natta forundrer meg egentlig. I bokbutikken til Amazon er det ingen norske bøker. Dermed er det ingen bøker som er med på å bevare det norske språket og norsk kultur.

Norsk bokbransje tar dette ikke særlig seriøst. De har kun sagt at de en gang i framtiden vil lansere lesebrett. En gang i framtiden. Riktignok er Digitalbok.no lansert. Her kan man kjøpe e-bøker og et lesebrett. Men prisen på e-bøkene er omtrent de samme som jeg får dersom jeg kjøper meg en papirbok. Dette skyldes ikke minst at Regjeringen vil ha moms på disse bøkene.

Juridisk sett er e-bøker bøker og skal derfor omfattes av fastprisen, mens de skattemessig er digitale produkter og derfor må man betale moms. Dette blir helt feil. Dessuten mener jeg at e-bøker faktisk sikrer mangfoldet bedre enn papirbøker, dersom prisen blir lavere.

Mange sitter med litt sære interesser. Jeg liker å lese bøker om Nord-Korea. Går jeg på en bokhandel så finner jeg ingen bøker om dette temaet. I beste fall finner jeg en bok om Koreakrigen. Grunnen er at markedet ikke er stort nok. At to eller ti personer i en by liker et tema er ikke bra nok. Men ser man hele landet under ett, så vil kanskje interessen være stor nok til at noen vil skrive bøker om Nord-Korea. Nettbokhandlere er derfor vel og bra. De har hele landet som potensielle kjøpere.

Men dette er ikke bra nok. Bestselgere blir sendt ut etter 1-2 dager. Mer sære bøker leveres etter 10-20 dager. Veldig sære bøker må ofte bestilles inn og leveringstiden er ukjent. I tillegg kommer leveringstiden.

Sitter jeg på et tog, så får ikke jeg boka tilsendt det toget. Sitter jeg i et telt ute i skogen kommer de ikke leverer boka der. Dessuten vil det ta noen dager og da er togturen eller teltturen over. Har jeg en Kindle kan jeg logge meg på, søke etter bøker og kjøpe der og da. Mine sære interesser blir ivaretatt. Og forfatterne som skriver om sære temaer får sine penger.

Etter å ha kjøpt min Kindle ser jeg få grunner til å kjøpe papirbøker. Hvem taper på dette? For øyeblikket er det den norske bokbransjen. Hvem tjener på det? Det er selvsagt forfattere som skriver på engelsk og som lar bøkene bli solgt digital. Og det er det som er framtiden. Framtiden er ikke bokhandlere nede på hjørnet eller nettbokhandlere som kan levere en bok etter 20 dager. Framtiden er de som kan levere en bok på 30 sekunder, uansett hvor du befinner deg i verden. Musikk- og filmbransjen bommet stort for noen år siden, og nå ser det ut til at bokbransjen skal gjøre det samme. Det ser ikke ut til at de har lært noe som helst. Og dessverre er Regjeringen en viktig bidragsyter i denne sammenheng.