Det har kommet mange forslag på hvordan man kan forebygge voldtekter, og bra er det. Selv om det er de som voldtar som er skyld i voldtektene, så betyr ikke det av vi skal slå oss til ro med det. Bedre belysning, bedre klipping av busker i parker, mer politi i gatene og bedre kollektivtilbud er alle gode tiltak. Men et tiltak som blant annet har blitt fremmet av en rekke opposisjonspolitikere, nettdebattanter og nå sist av Hanne Skartveit, er at Knut Storberget må gå av. Hun innleder i dag en kommentar på VG Nett slik:

Justisminister Knut Storberget må sørge for at det er nok politi i gatene. Det er det ikke i dag. Han må ordne opp - eller gå av.

Jeg stiller følgende spørsmål tilbake: Hvorfor og på hvilken måte vil det hjelpe? Dersom Knut Storberget går av som justisminister, så vil det komme en ny justisminister, og denne nye justisministeren vil med all sannsynlighet komme fra Arbeiderpartiet. Det samme partiet som Knut Storberget representerer. Regjeringen vil fortsatt være rød-grønn og statsbudsjettet for 2011 og 2012 vil bli uforandret, iallefall fram til et revidert statsbudsjett foreligger en gang neste år. Ergo vil det ikke komme mer penger med en ny justisminister.

Det er mer politi ute i gatene nå og voldtektstiltak er faktisk fulgt opp, selv om VG mener noe annet.

Ellers nevner Skartveit også i sin kommentar at VG gjentatte ganger "har vært ute i helgenatten og lett etter politipatruljer - uten å finne dem!" Vel, da er det på tide å åpne opp øynene, for hver eneste gang jeg har vært i Oslo har det krydd av politifolk der. Føler nesten at jeg er i en fremmed politistat.

Opposisjonen er heller ikke nådig i sin kritikk, som nevnt. De krever mer penger, Storbergets avgang, og aller helst at hele regjeringen går av slik at de selv kan styre. De mener åpenbart at de kunne håndtert situasjonen bedre selv, men er det sant? La oss se på et sitat av Arne Johannessen:

Han har levert mer i denne perioden enn jeg har opplevd at noe annen justisminister har gjort. Rekordopptak på Politihøgskolen, en DNA-reform som det også fulgte penger med, utstyr, nye våpen og ikke minst nye fengselsplasser som nesten har fjernet soningskøen. Også nødnettet fikk penger først når Storberget kom (13. august 2009).

Arne Johannessen har de siste årene brukt all sin energi på å kritisere regjeringen, bortsett fra når han faktisk gjør opp et regnskap og finner ut at ting faktisk er bedre nå enn det var under Bondevik. Den siste Bondevik-regjeringen besto av KrF, Venstre og Høyre, samt støtten fra FrP for å kunne danne et flertall. De samme partiene som ikke var i nærheten av å levere slik denne regjeringen gjør står nå og sier at de vil klare det bedre. Troverdig? Ikke i det hele tatt.

Verden er urettferdig, men det betyr ikke at du ikke kan gjøre en forskjell for de mennesker som ikke har det like godt som deg. Alle bidrag hjelper og jeg oppfordrer derfor alle å gi penger til de hjelpeorganisasjonene som nå prøver å hjelpe millioner av mennesker på Afrikas horn. De fleste av oss har nettopp fått feriepenger og penger tilbake på skatten og svært mange bør derfor ha noe de kan gi!

Ikke glem i solsteiken på stranden at noen faktisk ville gjort hva som helst for det regnet du går glipp av hjemme!

Du kan støtte Redd Barna (Katastrofefondet) og/eller Kirkens Nødhjelp ved å trykke på navnene på organisasjonene og husk at alle bidrag hjelper.

Libya er ikke det første landet som har opplevd massive demonstrasjoner de siste ukene. Befolkningen i Egypt og Tunisia klarte å kaste sine styresmakter. Flere andre land som blant annet Bahrain, Jemen og Algerie opplever i disse dager omfattende demonstrasjoner med krav om forandringer i landene. Nå nylig har også personer i Syria også demonstrert. Befolkningen i den arabiske verden ønsker forandring, og for en gangs skyld har de også har muligheten til å skape det.

Internasjonale styrker bomber nå mål i Libya. Opprørerne i Libya tryglet om hjelp og de fikk det. Men hva med opprørerne i de andre landene? Bahrain er egentlig et godt eksempel en moralsk dobbeltmoral som man sjelden ser. Istedenfor hjelp fra sine naboer og verdenssamfunnet, så får styresmaktene i Bahrain hjelp. Saudi Arabia og De forente arabiske emirater har sendt soldater og politifolk til landet for å slå ned opprørerne.

Det er stygt, men vesten fordømmer ikke styresmaktene i Saudi Arabia for deres dobbeltmoral. De lukker øynene. Saudi Arabia er USAs venn, på grunn av de viktige oljeressursene landet besitter. Dette er ikke en holdbar situasjon. Det kan ikke være slik at man skal ofre menneskeliv og sette menneskerettighetene til side for å sikre en stabil tilgang og pris på olje.

Å hjelpe eller ikke å hjelpe opprørerne i de ulike landene er en vanskelig problemstilling. Jeg støtter vedtaket til FN og er glad for at Norge stiller opp. Men når verdenssamfunnet først stiller opp for opprørere i et land, så bør vi også være forberedt på å måtte stille opp i flere land under tilsvarende omstendigheter, selv om det koster i form av økt oljepris.

Vil verdenssamfunnet stille opp for Bahrain om situasjonen blir lik den i Libya? Hvor grove må menneskerettighetsbruddene være før vesten fordømmer Saudi Arabia for deres dobbeltmoral? For øyeblikket gjør vi ingenting. Og vi sier knapt noe. Saudi Arabia er USAs venn og derfor tror ikke jeg en skikkelig fordømmelse av overgrepene kommer med det første. Dessverre.

I statsbudsjettet ble det bestemt at man må betale 25 prosent i moms på e-bøker. Samtidig er papirbøker momsfrie. Dette blir å gå baklengs inn i framtiden. Og det sikrer verken inntekter til forfattere, forlag og utsalgssteder eller norsk kultur, språk eller mangfoldet i norsk litteratur. Snarere tvert imot.

Jeg har kjøpt meg en Kindle fra Amazon. Dette er et lesebrett som lar meg lese e-bøker. Og ikke nok med det, den lar meg lese aviser og magasiner, den lar meg laste opp dokumenter slik at jeg slipper å printe dem ut og jeg kan kjøpe bøker til alle døgnets tider og hvor jeg vil. Og det uten at man får et samfunn hvor folk må jobbe hele døgnet, hele uka. Prisen per e-bok er dessuten lavere enn om jeg skulle kjøpt papirutgaven.

Nå er det sikkert en del som tenker at jeg ikke tenker på de som jobber i bokhandlene. At disse vil miste jobben sin dersom e-bøkene blir for billige og tilgjengeligheten for god. Dette er helt riktig. Personer som jobber i bokhandlere vil måtte se seg om etter nye jobber. Dette kalles utvikling. En gledelig utvikling. En gang i tiden måtte man ringe til en sentral for å bli satt over til vedkommende du ville snakke med. Etterhvert ble dette ikke lengre nødvendig og folk mistet sine jobber. Er det noen i dag som vil kalle dette en uheldig utvikling?

En gang i tiden måtte bøkene skrives for hånd og det var kun eliten som hadde råd til å kjøpe bøker. Så kom trykkekunsten og bøker ble billigere. Etterhvert kom datamaskiner som gjorde det mulig å skrive bøker digitalt og etterhvert kom bedre trykkemuligheter. Hvert av disse trinnene første til at mange arbeidsplasser forsvant, men også at mangfoldet ble bedre og kulturen fikk blomstre, forfatterne, forlagene og utsalgsstedene tjente mer penger. De som tapte på prosessen var de som skrev kopier av bøker for hånd og de som tok del i tunge trykkeprosesser. Nå er det på tide å ta neste skritt i utviklingen.

Bokbransjen i Norge har skodd seg bra ved hjelp av Bokavtalen. Konsekvensen for oss forbrukere er dyre bøker. Og i det siste altfor dyre bøker. Jeg kjøper aldri bøker før de er nedsatt i pris. Til nøden kan jeg ønske meg bøker til jul og bursdag dersom jeg har forferdelig lyst til å lese en bok så fort som mulig.

Nå har jeg kjøpt meg en Kindle og det bør skremme norsk bokbransje og norske forfattere. At de fremdeles sover bra om natta forundrer meg egentlig. I bokbutikken til Amazon er det ingen norske bøker. Dermed er det ingen bøker som er med på å bevare det norske språket og norsk kultur.

Norsk bokbransje tar dette ikke særlig seriøst. De har kun sagt at de en gang i framtiden vil lansere lesebrett. En gang i framtiden. Riktignok er Digitalbok.no lansert. Her kan man kjøpe e-bøker og et lesebrett. Men prisen på e-bøkene er omtrent de samme som jeg får dersom jeg kjøper meg en papirbok. Dette skyldes ikke minst at Regjeringen vil ha moms på disse bøkene.

Juridisk sett er e-bøker bøker og skal derfor omfattes av fastprisen, mens de skattemessig er digitale produkter og derfor må man betale moms. Dette blir helt feil. Dessuten mener jeg at e-bøker faktisk sikrer mangfoldet bedre enn papirbøker, dersom prisen blir lavere.

Mange sitter med litt sære interesser. Jeg liker å lese bøker om Nord-Korea. Går jeg på en bokhandel så finner jeg ingen bøker om dette temaet. I beste fall finner jeg en bok om Koreakrigen. Grunnen er at markedet ikke er stort nok. At to eller ti personer i en by liker et tema er ikke bra nok. Men ser man hele landet under ett, så vil kanskje interessen være stor nok til at noen vil skrive bøker om Nord-Korea. Nettbokhandlere er derfor vel og bra. De har hele landet som potensielle kjøpere.

Men dette er ikke bra nok. Bestselgere blir sendt ut etter 1-2 dager. Mer sære bøker leveres etter 10-20 dager. Veldig sære bøker må ofte bestilles inn og leveringstiden er ukjent. I tillegg kommer leveringstiden.

Sitter jeg på et tog, så får ikke jeg boka tilsendt det toget. Sitter jeg i et telt ute i skogen kommer de ikke leverer boka der. Dessuten vil det ta noen dager og da er togturen eller teltturen over. Har jeg en Kindle kan jeg logge meg på, søke etter bøker og kjøpe der og da. Mine sære interesser blir ivaretatt. Og forfatterne som skriver om sære temaer får sine penger.

Etter å ha kjøpt min Kindle ser jeg få grunner til å kjøpe papirbøker. Hvem taper på dette? For øyeblikket er det den norske bokbransjen. Hvem tjener på det? Det er selvsagt forfattere som skriver på engelsk og som lar bøkene bli solgt digital. Og det er det som er framtiden. Framtiden er ikke bokhandlere nede på hjørnet eller nettbokhandlere som kan levere en bok etter 20 dager. Framtiden er de som kan levere en bok på 30 sekunder, uansett hvor du befinner deg i verden. Musikk- og filmbransjen bommet stort for noen år siden, og nå ser det ut til at bokbransjen skal gjøre det samme. Det ser ikke ut til at de har lært noe som helst. Og dessverre er Regjeringen en viktig bidragsyter i denne sammenheng.

Løsningen til Jacob Stolt-Nielsen løser ikke problemet, men kan være med på å skape nye. Sett at man nå starter å henrette piratene på stedet, så vil piratene mest sannsynlig bevæpne seg enda bedre. Og hva vil skje med de 700 sjømennene som i dag holdes fanget på ulike skip? Tror han at piratene vil være noe snillere mot dem? Jeg tviler. Jacob Stolt-Nielsen vil med andre ord, slik Kai Thorbjørn Lunde, formann i Sjømannsforeningenes Landsforbund sier, "ofre liv på kapitalens alter."

Jeg mener at dette er en helt uaktuell strategi for å løse problemet. Somalia er en failed state og befolkningen lever i fattigdom i et krigsherjet land uten en myndighet som har mulighet til å ta tak i problemet. Vestlige land har sendt ned skip til Adenbukten for å prøve å løse problemet. Dette har imidlertid ikke løst problemet. Dagens næringsliv skriver at det i 2011 vært 36 piratangrep, hvor ni har vært vellykkede.

Så hvordan løser man problemet? Kai Thorbjørn Lunde sier til E24 at mye av problemet kan løses ved at skipene velger andre ruter: "Rutene langs Afrikas vestkyst er langt sikrere enn dem mange rederier benytter i dag. Likevel fremstår det ikke som dette vurderes en gang." Problemet er at det koster mer penger og tid. Dermed blir det billigere å skyte mennesker enn å kjøre den alternative ruten.

En annen, mer langsiktig, løsning er å hjelpe Somalia. Fattigdom og krig fører til desperasjon. Noen velger å gjøre noe med det, nemlig å kapre skip og dermed få store summer utlevert. Dette er selvsagt ikke bra, men man må prøve å forstå situasjonen til piratene. Hva tror Jacob Stolt-Nielsen at han selv ville gjort i en slik situasjon? Han er heldig som bor i Norge. Det er det ikke alle som er. Piratene var så uheldig at de ble født i et land preget av fattigdom og sult.

Dette er et problem som må løses ved roten. Vesten må hjelpe Somalia slik at det kan bli et stabilt land med bedre velferd. Kun på den måten løser man dette problemet. Man løser løser ikke problemet ved å bruke gammeldagse metoder som å henrette mennesker som utfører kriminelle handlinger. Snarere tvert imot.

Og ville han brukt de samme virkemidlene dersom en nordmann kapret et skip utenfor Norskekysten? Jeg tviler.

Det tok ikke lang tid før avisenes kommentarfelt svømte i kommentarer som sammenlignet Marie Amelie med Mulla Krekar. Hvorfor må Marie Amelie reise når Mulla Krekar får bli? I den forbindelse vil jeg komme med noen oppklaringer:

Marie Amelie har levd ulovlig i Norge som papirløs flyktning. Hun har fått avslag på sin søknad om å få bli i Norge. I tillegg til dette har hun jobbet svart, noe som er ulovlig i Norge.

Mulla Krekar har, i likhet med Marie Amelie, fått avslag på sin søknad om å få bli i Norge, men risikerer, i motsetning til Maria Amelie, dødsstraff dersom han blir sendt tilbake til Irak. Norge har forpliktet seg til å ikke sende ut mennesker som risikerer dødsstraff i sitt hjemland og derfor sender vi ikke ham ut (noe jeg støtter fullt ut).

Kort oppsummert: Begge har fått avslag om å få bli i Norge, men Marie Amelie risikerer ikke dødsstraff. Begge har for den saks skyld skrevet en bok om livene sine.

Sakene beviser at rettssystemet i Norge fungerer. En som har fått avslag skal ut av landet. En som har fått avslag, men som risikerer dødsstraff i sitt hjemland skal ikke sendes tilbake til sitt hjemland. Derfor blir sammenligningen mellom Marie Amelie og Krekar meningsløs.

For øyeblikket holder Israel 480 av fredsaktivistene som gisler. De ble kidnappet i internasjonalt farvann. Israel mente at de hadde rett til å forsvare blokaden av Gaza. En blokade som er ulovlig. Så vidt meg bekjent er det ikke mange som kidnapper mennesker i internasjonalt farvann. Faktisk er det bare somaliske pirater som holder på med slikt.

Israel, som omtaler seg som den eneste fredselskede nasjonen i Midtøsten, drepte opptil 19 personer i internasjonalt farvann og kidnappet suksessen. I dag gjør de seg klar til å gjenta bedriften. I morgen kommer neste skip med nødhjelp og skal legge til kai på Gaza-stripen. Fredselskende nasjon? Somaliske pirater blir som små uskyldige barn i forhold...

Video av en tidligere vellykket aksjon fra Israel sin side (ca. 40 sekunder inn i videoen):

Gaza, ofte kalt verdens største barnefengsel, er hermetisk lukket av Israel. Ingenting kommer inn eller ut og 60 prosent av de som bor på Gaza har for lite mat. Det er stor mangel på medisiner, vann og byggemateriell. Befolkningen lider og de har ingen mulighet for å utvikle stedet. Israel sier selv at befolkningen får det de trenger, men dette blir tilbakevist av en rekke hjelpeorganisasjoner.

Israel bryter daglig menneskerettighetene og i dag har de gjort det igjen, men denne gangen på en slik måte at det at ikke er mulig å overse det for verden. Det er ikke noe verre enn det de gjør vanligvis, det er bare at de drepte ikke er palestinere, men personer som støtter palestinernes sak!

Nå er det på tide å kreve at Israel åpner grensene til Gaza. Det er på tide at befolkningen får reise inn og ut, at de får det de trenger for å overleve. Det er ikke lenge siden Israel ble medlem av OECD, noe mange håpet på at ville være positivt. Det var det åpenbart ikke. Det er på tide å boikotte Israel både økonomisk, kulturelt og akademisk! Nå må vi stå sammen mot israelske overgrep og vise vår avsky!

(…) og difor blir systemet heller aldri nytta til anna enn konkurransar og uhøgtidlege, positive kåringar (…)*

Man kan helt klart kalle dette en positiv kåring, og gjerne en konkurranse også. Uhøytidelig er den ikke og jeg lurer derfor på hvordan Firdaposten forsvarer bruken av kåringen på hjemmesiden sin? Jeg har lagt ut scriptet som gjør det mulig å manipulere kåringen og det er tross alt fritt fram for å bruke det.

Slik jeg ser det, så finnes det personer med en helt klar egeninteresse av å manipulere denne målingen. 300.000 kroner er ganske mye, og med tanke på at dersom scriptet havner i riktige hender, så vil det ikke ta mer enn noen minutter å modifisere det slik at det kan brukes også på denne målingen. Med andre ord kan bruken av scriptet føre til en timelønn de færreste kan drømme om. Så, har Firdaposten denne gangen fullstendig kontroll over verktøyet de bruker, eller håper de på at tiden leger alle sår?

Og dersom Firdaposten ser på systemet sitt som så sikkert at den kan brukes i denne typen kåringer, kan vi da også avgjøre bynavnet en gang for alle med samme verktøy?

Jeg kan også gjenta et tips jeg ga Firdaposten, helt gratis, om hvordan slike målinger bør gjennomføres:

Til slutt skal jeg være så snill og hjelpe Firdaposten et stykke på vei til neste meningsmåling de lager som faktisk betyr noe og som mange vil ha en interesse i å manipulere. Hva med SMS? Maks èn stemme pr. nummer? Da blir det vanskeligere å manipulere og det krever mye innsats, mange mobiler og mange abonnement. Da vil det plutselig ikke være så attraktivt lengre og resultatet vil med ett være mer riktig. Mye riktigere!

PS: Jeg har bare stemt en gang, og den statuen leder ikke!

Les mer om saken her:
- Tallenes tale
- Mange feil i Firdaposten og her er faktaene
- Svend Arne Vee, ingen bjeller som ringer?
- Min demokratiske forståelse
- Vil så vel, snublar likevel?

* Jeg er klar over at sitatet kan leses på flere måter, men intensjonen er som beskrevet i innlegget, med mindre redaktøren virkelig er på bærtur...

Okkupasjon: 0 poeng!

(dersom noen lurer, så heier jeg på Tyskland, og jeg er fullt klar over at det kan virke noe politisk ukorrekt i denne sammenhengen)