Kjetil Klakegg Bergheim www.budskap.net

Jødifisering av Jerusalem

Jerusalem er en hellig by for både jøder, krisne og muslimer. I denne byen finner du moskeer, templer og kirker uansett hvor du går. Mye historie ligger innenfor disse bygrensene og spesielt mye i gamlebyen. Det er en veldig viktig plass for alle, og til tross for fredsbudskapet som ligger i alle religionene er dette en by som snart er mer kjent for sine konflikter enn for historien og kulturen. I går kom jeg hjem fra Jerusalem etter å ha vært både der og i andre byer i Israel og på Vestbredden og jeg merket godt at det er urolig der nede og at det når som helst kan bryte ut noe stort noe. Og dette skyldes i all hovedsak Israel sin politikk.

Mens jeg var i Jerusalem feiret jødene sin helligdag Jom kippúr. Dette blir regnet for å være en av de viktigste helligdagene i den jødiske kalenderen. På denne dagen skal alle jøder faste, de skal ikke bruke moderne hjelpemidler, be bønner og lese i Toraen. Og kaste steiner. Mange tror dessverre at det kun er palestinere som bedriver denne aktiviteten for å få ut aggresjon, men det er feil. På Jom kippúr går ortodokse jøder ut og kaster stein på biler som kjører på veiene. Det nærmeste jeg kom steinkasting i Jerusalem var jødiske steinkastere. Men det er ikke steinkastingen som egentlig er det verste. Det er provokasjonen som til en hver tid utøves av israelere og da spesielt ortodokse jøder.

Dessverre ligger Klagemuren og Klippemoskeen svært nær hverandre. Er du god til å kaste stein kan kaste fra plass til plass. Dessverre ligger det kanskje et gammelt tempel under moskeen og dersom det gjør det, så vil Israel si at dette er deres område. Hva som da skjer med moskeen er uvisst, men det kan bli veldig ille. I dag kan jøder besøke Klippemoskeen. Det er laget en egen inngang fra området der Klagemuren er til Klippemoskeen som er forbeholdt jøder og turister. Palestinerne må bruke en annen inngang og den nøler ikke Israel med å stenge om de mener det er nødvendig av "sikkerhetsmessige årsaker", noe de gjorde mens jeg var og besøkte byen. Riktignok måtte de stenge av hele moskeen for alle - også israelere. Alt annet ville nok ført til kaos. Og moskeen er fortsatt stengt. Faktisk skal den være stengt i en uke på grunn av opptøyene som fant sted under Jom kippúr. Og disse opptøyene kom etter at en jødisk familie bevegde seg opp til moskeen, noe de visste ville provosere.

Det er ikke bare konflikter rundt de hellige områdene i Jerusalem. Også vanlige hus er det konflikter om. I dag er det sånn at Israel systematisk kaster ut palestinske familier av sine hjem slik at israelere kan overta huset. Mens jeg var i Jerusalem besøkte vi en familie som nå bodde i telt utenfor sitt gamle hjem. En dag for noen måneder siden hadde de blitt kastet ut og huset var blitt overtatt av en israelsk familie. De hadde ikke betalt noe for huset, men de mente at de hadde rett til å overta det. Ved hjelp av israelske soldater ble den palestinske familien kastet ut. Ungene til den israelske familien brukte tid på å spise isen til ungene som nå var kastet ut. Tror du de ungene var glade da? Nei! Etter en stund flyttet den israelske familien fra huset på grunn av all den oppmerksomheten de fikk siden den gamle familien valgte å bosette seg på fortauet utenfor, men det betydde ikke at palestinerne fikk huset tilbake. Da jeg besøkte familien var det til en hver tid to vakter inne i huset med ett formål: Passe på at den gamle familien som rettmessig eier huset ikke får flytte inn igjen! Da jeg var det kjørte politibiler med israelsk politi og militære opp og ned ved siden av teltet, slik at vi skulle føle oss utrygge.

Dette med å kaste ut palestinere av sine hjem er en bevisst strategi fra israelerne sin side. Før eller siden vil framtiden til Jerusalem bli diskutert. Både palestinerne og israelerne ønsker at Jerusalem skal være deres hovedstad. Dersom israelerne er i flertall, så vil Israel si at dette fullt ut må bli en israelsk by. Derfor kaster israelerne ut palestinerne av sine hjem - uten å gi de noen form for erstatning. De driver egentlig med en jødefisering av Jerusalem. Og det jeg nå har skrevet om er bare noen få av tiltakene som har blitt satt i verk for å få alle palestinere til å etterhvert gi opp og flytte!

Israel kastet ut to familier ulovlig

Israel slår på stortrommene igjen og fortsetter undertrykkingen av palestinerne. Denne gangen gjelder det en utkastelse av to storfamilier med tilsammen 53 personer fra deres hjem hvor de har bodd i 50 år. Kort tid etter at familiene ble kastet ut, så flyttet israelere inn i husene - ulovlig!

Det er med andre ord intet nytt under solen i Israel. Israel, som den terrorstaten den er, fortsetter undertrykkingen, bryr seg ikke om hva FN, som ga dem landet en gang i tiden, mener eller hva det internasjonale samfunnet sier. 10 personer ble også pågrepet under demonstrasjonene som fulgte, og for de venter nok en forferdelig framtid. Israelske fengsler er ikke som norske for å si det sånn. Hvordan noen i Norge fremdeles kan forsvare Israel sine handlinger er for meg et mysterium...

Når bibelen ikke hjelper lengre…

Israel skal bygge nye bosetninger i okkuperte områder, men vet at de vil få verden mot seg. Derfor har de nå bestemt at det skal henge opp et bilde fra 1941 av Adolf Hitler sammen med palestinske stormuftien av Jerusalem, Mohammad Amin al-Husseini, på ambassadene sine. På denne måten håper de at kritikken av Israel kan stoppe og at de kan bygge nye bosetninger uten at vi protesterer.

Med dette viser Israel at de er desperate. De har funnet ut at det ikke hjelper å gå med bibelen i hånda og forsvare all uretten mot den palestinske befolkningen. Folk er lei av bibelsitater om hvorfor Israel bør ha Jerusalem og andre områder i Midtøsten. Men å gå fra Bibelen til Mein Kampf er kanskje ikke et lurt sjekktrekk for å si det forsiktig.

Soldater innrømmer overgrep – Sjokkert?

Israelske soldater innrømmer at de under krigen i vinter brukte metoder som bryter med internasjonale bestemmelser for krig. De ødela hus uten grunn, brukte palestinere som levende skjold, skjøt mot vanntanker når de kjedet seg og brukte hvitt fosfor i sivile områder. Det er gruppen Breaking the Silence som står bak rapporten. Denne gruppen består av soldater som ønsker å bringe fram i lyset de overgrep som skjer i krigen mellom Israel og palestinerne.

I vinter når krigen pågikk skrev jeg en rekke blogginnlegg om krigen og om mitt syn på konflikten og responsen lot ikke vente på seg. Mange hundre kommenterer kom inn og de fleste slaktet alt jeg skrev. De fleste som kommenterte mente at Israel ikke brøt noen regler og at jeg ikke hadde bevis på dette. Nå har både Breaking the Silence, FN og en rekke andre organisasjoner kommet med skarp kritikk. De norske legene som var inne på Gaza da krigen pågikk kunne også rapportere om grove menneskerettighetsbrudd og man må være temmelig blinde for å ikke se at Israel fremdeles bryter med internasjonale regler.

Gaza er fremdeles hermetisk lukket og folk sulter, mangler medisiner og nok en gang må de bygge opp igjen skoler, moskeer og infrastruktur. Den samme som de bygde i fjor, og året før og året før. Hver gang Israel bomber palestiske områder ødelegger de for all utvikling i områdene. Tror virkelig Israel at hatet blir mindre om de gjør det? Tror de virkelig at rakettene som blir sendt fra Gaza (og lander i okkuperte områder) blir færre om de til en hver tid bomber Gaza tilbake til steinalderen?

Men hva sier myndighetene til disse beskyldningene? De vil ikke bekrefte, men reise tvil vil de gjerne. Iallefall vil de ikke ta noen form for selvkritikk:

Vi beklager at nok en humanitær organisasjon har kommet ut med en rapport basert på anonyme og generelle vitnesbyrd, uten at noen undersøker deres troverdighet!

Anonyme eller ikke, overgrepene har skjedd og de skjer fremdeles. Hvorfor tror noen at Israel er en mer human stat når de sender bomber over Gaza enn når de "bare" stenger de inne med en åtte meter høy mur?

La Irving komme til meg

David Irving kommer etter planen til Norge snart og dette har selvsagt skapt debatt. Han har et historiesyn som ikke stemmer overens med virkeligheten. Han benekter blant annet at nazistenes jødeutryddelser fant sted. Han har dessuten skrevet over 30 bøker om andre verdenskrig og han er blitt dømt til fengsel i Østerrike på grunn av sitt syn (siden det er ulovlig å benekte jødeutryddelsen i Østerrike). Etter planen skulle han ha holdt foredrag på Lillehammer, men der er det ingen hotell som vil ta han imot i frykt for store demonstrasjoner utenfor. Dette selvsagt med god grunn...

Men, hvorfor er vi egentlig redd for han? De aller fleste i Norge er ikke uenige i at jødeutryddelsen fant sted, dette er et historisk faktum. Jo, det vi er redde for er hva høyreekstreme bevegelser i Norge kan finne på å gjøre. De forguder han selvsagt. Mange vil også føle seg såret. Det lever fremdeles folk som har opplevd grusomhetene og det lever fremdeles folk som har mistet sine aller nærmeste. Men skal dette sette en stopper for for dette foredraget? Dette vil jo ha en viss interesse for mange av oss. Høre hva han egentlig har å si. Vi trenger ikke være enige med han selv om vi vil høre på han. Jeg er ikke nazist selv om Mein Kampf står i bokhyllet min!

Vel, jeg sier det enkelt; la Irving komme til meg! Vi kan uansett ikke tie han ihjel. Dette er forsøkt og han har fått enormt med oppmerksomhet. La han komme til Norge, til Lillehammer. La han holde foredraget sitt og la oss vise hva vi mener om det. Ikke med egg, men med ord. La oss vise han at vi er uenige. Gjør som Støre gjorde under FNs rasismekonferanse før i år. La oss bli sittende og høre på og si hva vi mener etterpå. De fleste av oss ser på han som en tulling, men hadde jeg hatt rom på Lillehammer skulle han fått låne det!

Ahmadinejad har litt rett…

FNs rasismekonferanse gikk av stabelen i dag og mange land hadde varslet på forhånd at de ikke ville delta fordi Ahmadinejad skulle tale på åpningsdagen. Ahmadinejad, som er Irans president, benekter blant annet at Holocaust har eksistert og mener at Israel bør slettes fra kartet. Andre ting som er omstridt på møtet er hvorvidt religionskritikk skal defineres som rasisme eller ikke og om sionismen er rasistisk. Mange spennende saker å diskutere med andre ord, en diskusjon alle land burde deltatt i. Norge stiller med Jonas Gahr Støre, som talte rett etter Ahmadinejad.

Ahmadinejad sa i sin tale at Israel er det "ondeste og mest rasistiske regimet" som finnes. Dessuten kritiserte han USA sin framferd i Afghanistan og Irak og USA sine handlinger mot Gaza, som han mener er rasistisk. Det er ikke overraskende at mange land er uenige i denne oppfatningen, men det er likevel en ting han sier vi snart må ta inn over oss og det er det faktum at Israel er et rasistisk regime. Store Norske Leksikon definerer rasediskiminering slik:

Med rasediskriminering forstår man gjerne det å nekte individer eller grupper de samme muligheter og rettigheter som andre nyter godt av i et samfunn på grunnlag av biologiske eller etniske kjennetegn, trosbekjennelse, nasjonal opprinnelse eller andre egenskaper som kan gi opphav til raseforestillinger.

Ingen kan fortelle meg at Israel holder på med noe annet. I mange tiår har de diskriminert palestinerne. De bygger en åtte meter høy mur for å skille israelere og palestinere fra hverandre. Mange plasser bygges flotte, nye veier til israelerne, mens palestinerne må bruke de gamle veiene. Checkpoints dukker opp over alt hvor palestinerne er så heldige at de får lov til å bevege litt fritt. De har generalisert alle palestinere, terrorister eller ikke, og kaller dem terrorister. De blir undertrykt og det merkeligste er at det er jødene, som ble forfulgt av Hitler, som nå er blitt den store undertrykkeren.

Til slutt må jeg si, på grunn av min kanskje litt kontroversielle overskrift, at jeg ikke på noen måte støtter Ahmadinejad sine andre synspunkt, kun at den politikken Israel fører er rasistisk, eller i beste diskriminerende, ovenfor palestinerne.

Anti-krig = Jødehater

I dag kom jeg over en artikkel på Dagbladet som virkelig fortjener å bli kommentert. Sjelden gjør en person seg så fortjent til å få et blogginnlegg her. Dette er på ingen måte positivt ment. Innlegget skal handle om Manfred Gerstenfeld, en israelsk forfater og statsviter. I et intervju med TV2 langer han ut mot Norge og mener at motstanden vår mot krigen i Gaza gjør oss alle til jødehatere (antisemittisme = jødehater). Sjelden leser jeg så mye dumt i en artikkel som dette, så her er noen sitat:

Norge har ært et foregangsfigur innen motstand mot Israel med klare tegn til antisemittisme

Nordmenn flest var mot krigen på Gaza fordi uskyldige lider, ikke fordi vi er jødehatere. Vi har ikke noe imot israelere, men vi har noe imot politikken som blir ført. Norge har vært en foregangsfigur for fred, og det mener jeg vi skal være stolte av! Selv om vi får kritikk for dette, av terroristene selv! Heldigvis begynner USA å komme etter nå!

Den israelske statsviteren, som gjennom sine artikler og bøker går til motangrep mot jødehat, mener nordmenn er et barbarisk og uintelligent folkeferd, med en sykelig trang til å trosse verdensopinionen.

Det stemmer sikkert at vi ønsker å trosse verdensopinionen i mange tilfeller, men å kalle det en sykelig trang blir å ta litt hardt i. Vi ønsker å tale imot verdensopinionen når vi er uenige, det kalles ytringsfrihet.

Det er antisemittisk pionervirksomhet

Slik omtales Kristin Halvorsens deltagelse i et protesttog mot Gaza-krigen. Han sier helt direkte at hun er en jødehater, og det tror jeg nok ikke stemmer. Hun er, på lik linje med meg, en som ikke hadde noe til overs for overgrepene Israel har gjort mot den palestinske befolkningen. Og det bør vel være lov, selv for en finansminister?

Som jeg har påpekt tidligere, så er antisemittisme et oppbrukt ord, og dette er kanskje det beste eksemplet på det!

Valget i Israel

Valget i Israel er ferdig, men fremdeles gjenstår det en del tautrekking. Israel tar uansett et stort skritt mot høyre, for det var høyrepartiene som økte sin oppslutning mest og mye tyder på at Benjamin Netanyahu fra partiet Likud som vil være sjef for den neste regjeringen. Kadima, som er et nasjonalistisk og liberalt politisk parti ble det største partiet, var det styrende partiet før valget, men mye tyder på at de mister mye av sin posisjon i israelsk politikk nå. Freden tapte nok dette valget.

Men, jeg fant en veldig god test som jeg råder alle til å prøve ut. Her får du svaret på om hvor du står i isralsk politikk! Ikke overraskende ble jeg kategorisert som en fredsdue ganske langt til venstre i det politiske landskapet. Faktisk var det et parti med navn Meretz som jeg er mest enig i. Ikke overraskende er dette er sosialdemokratisk parti. Partiet fikk dessverre ikke mer enn i underkant av 100.000 stemmer og mistet dermed flere representanter i Knesset.

Antisemittisme er et oppbrukt ord

Jeg kan ikke noe for det, men jeg er dritt lei folk som bruker ordet antisemittisme hver gang noen kritiserer Israel. I dag sier Anne Sender, leder i Det Mosaiske Trosamfund, følgende til VG Nett:

Så eksplosiv som antisemittismen er igjen i etterkant av Gaza-konflikten

Beklager Anne Sender, men hver gang du sier det ordet mister jeg litt mer av respekten jeg har for deg, og den begynner å bli ganske tynnslitt nå. Du misbruker ordet, det er det du gjør, verken mer eller mindre. Ved at du gjør dette mister også ordet sin betydning etter hvert. Om ikke lenge vil ikke folk ta noen seriøst om man sier antisemittisme.

Så hva betyr ordet? Det er rasemessig begrunnet hat mot jøder. Noen har valgt å kalle meg antisemitt i etterkant av blogginnleggene mine om Midtøsten-krigen nå nylig, men jeg tar meg ikke nær av det, de har bare misforstått eller bare ikke vil forstå. Og Anne Sender er ikke noe bedre på dette når hun kommer med slike uttalelser.

Jeg hater ikke jøder selv om jeg ikke forsvarer Israel sin rett til å drive angrepskrig (eller forsvar som de av en eller annen merkelig grunn velger å kalle det), jeg har noe imot de som styrer landet. Jeg er uenig med dem. Jeg hater ikke israelere, de er helt sikkert hyggelige folk. Jeg slår ikke ned folk som sier de er jøder, de er hyggelige de og. Er jeg en antisemitt?

Folk ble irriterte og engasjerte under og etter Gaza-konflikten fordi de mente krigen var urettferdig og at Israel brøt menneskerettighetene. De engasjerte seg ikke for å utrydde staten Israel. De protesterte ikke mot jødene, men mot styresmaktene. Antisemittismen er ikke større nå enn før blant folk flest, det er bare engasjementet mot Israel sin krigføring som har blitt større.