Iam.no har den siste tiden fått mye pes for sine hjemmesider. De publiserer navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato, google-søk med ditt navn, hvilke roller du har, hvor mange aksjer du eier og mye mer. I tellegg til dette kan du, dersom du ønsker, registrere deg og legge til mer, eller fjerne, informasjon fra din profil. Dette er informasjon som ligger offentlig på internett, og dermed tilgjengelig for alle. Eneste forskjellen er nå at du slipper å gå gjennom 10 ulike offentlige registre for å få informasjonen.
Så hva er egentlig galt med dette? Motstanderene sier at de er mot at stadig mer informasjon om befolkningen offentliggjøres. Dette er greit nok, men da bør man kanskje kjempe mer mot primærkilden enn sekundærkilden. Iam.no samler tross alt bare informasjon som er offentlig tilgjengelig allerede. I telefonkatalogen finner du navn, nummer og adresse. Hviket år jeg er født finner man lett på skattelistene, hvor man og ser hvor mye jeg tjener. All informasjon finnes lett tilgjengelig, så hvorfor ikke gjøre hverdagen enklere for folk som vil finne ut av mer?
I dag blottlegger jo alle seg på nettet. Åpne Facebook-profiler, Twitter-brukere, kommentarfelt på nettaviser, bilder på personlige hjemmesier osv. Vi skriker jo nesten etter å bli overvåket. Gruppa “Stopp iam.no” på Facebook har 32.758 medlemmer. 32.758 medlemmer som er mot denne formen for blottlegging. Det mest ironiske med det hele er at gruppens grunnlegger har åpen profil på Facebook. Hvorfor er han så redd for iam.no? På Facebook ser jeg arbeidsgiver, bilder, album, status og alt annet jeg trenger. Det er jo egentlig verre enn iam.no.
I dag er den store dagen! Nesten alle innbyggere i det langstrakte landet Norge får inntekten, formuen og skatten sin lagt ut på internett. Hvem som helst i hele verden kan søke deg opp i skattelistene og finne ut av hvor mye du har tjent, hvor mye du skatter og hvor stor formue du har! Samtidig kan du søke opp dine naboer, din familie og andre bekjente og finne ut av hvordan de har det. Tjener din nabo mer eller mindre enn deg? Hvem tjener mest i Norge og hvem tjener mest i din kommune? Og ikke minst, hvor mye tjener du i forhold til andre som er like gamle som deg i din kommune? Ligger du i topp eller ligger du i bunn?
I dag kan du få svaret. Svaret på det du og hele Norge har lurt på hver dag det siste året! Eller? Har du egentlig lurt på det? Har du egentlig lurt på hvor mye du tjener i forhold til naboen din? Og mener du selv at du har et krav på å vite det? Jeg mener ikke det. Jeg kan egentlig ikke fatte og begripe hvorfor alle i hele verden skal ha et krav på å vite hvor mye jeg tjener. I utgangspunktet har jeg ikke noe i mot at min inntekt blir gjort synlig, men jeg forstår godt dem som ikke mener det er like greit. Er det noen som tror skattelistene fører til mindre mobbing når elevene i klassen søker opp foreldrene til hverandre og finner ut av hvem som er de rikeste og hvem som er de fattigste – eller kanskje den fattigste? Er det noen som tror vedkommende har det kult på skolen den dagen eller de påfølgende dagene? Jeg tviler…
Så hvorfor skal man da blottlegge økonomien til nesten alle i hele Norge på denne måten? Og hvorfor må aviser som VG og Dagbladet rangere resultatene? Jeg føler ikke noe behov for å finne ut av hvem som tjente mest i mitt årskull i min kommune i fjor. Hvem det var driter jeg en lang marsj i. Og det burde alle andre gjøre også.
Men så kommer det noen og sier at dette kan gjøre hele befolkningen til et kontrollorgan, andre mener dette kan være med på å styrke kravet for likelønn, mens Jens Stoltenberg mener dette er en styre for demokratiet. Noen, som meg, tror ikke at man løser noen problemer med å legge ut disse listene. Man skaper bare problemer. Dessuten, hvordan jeg jeg fungere som et kontrollorgan når de jeg eventuelt ønsker å kontrollere ikke lar seg kontrollere? De rike skjuler jo sine formuer og inntekter på mange rare måter. Og det finnes et utall trekk hos alle andre personer i Norge som hindrer deg i å vite hvor mye noen som helst egentlig tjente. Jo rikere du er, jo fattigere er du i mange tilfeller på skattelistene, mens mange mennesker som tjener sånn passe kan komme svært dårlig ut på skattelistene. Så hvordan kan jeg kontrollere noe som helst? Jeg kan ikke være et kontrollorgan, for jeg mangler mange vesentlige opplysninger!
Selv om jeg mangler mange vesentlige opplysninger, så sier tallene meg mye mer enn det jeg trenger om alle jeg kjenner og alle jeg ikke kjenner. De tallene sier for mye. Spesielt når man begynner å rangere dem. Om skattelistene på død og liv må ligge på internett, så er det beste om de kun ligger på Skatteetaten sine hjemmesider og kun i en begrenset periode. Nå kan du søke deg tilbake mange år i tid og landets medier sitter på en stor database med mine og dine personlige opplysninger. Jeg liker det ikke og det er fullstendig unødvendig!
Jeg sier iallefall nei til skattelister på internett slik de ligger ute i dag. Om man begynner med en rekke restriksjoner om rangeringer. Skatteetaten bør være de eneste som eventuelt legger ut listene. Den snokingen som foregår i dag gagner ingen, bortsett fra avisene som bruker all sin tid i dag på å lage fordummende rangeringer over kjendiser. Disse rangeringene gjør at listene mister poenget sitt. Og dersom listene skal ut, så bør de gjenspeile virkeligheten og ikke den eventyrverdenen de framstiller i dag!
I dag ble de to nordmennene i Den demokratiske republikken Kongo dømt til døden. 5 ganger hver faktisk. Jonas Gahr Støre har selvsagt vært ute i media og fordømt dommen og vil nå kjempe for nordmennene. Norge er et land som er prinsipielt mot dødsstraff, også når dette skjer i utlandet. Riktignok har ikke FrP uttalt seg om denne saken, men jeg går ut ifra at de mener det samme om alle nordmenn som blir dømt i utlandet. Det er vel bare rett og rimelig? Likhet for loven og alt det der? Forrige gang en norsk statsborger, Osman Omar Osman, ble dømt til døden i utlandet mente FrPs justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen at det var greit at han ble hengt etter å ha blitt dømt til døden:
Han må stå til ansvar for det han har gjort.
Han mente heller ikke at Norge burde gjøre noe for å få han utlevert slik at han fikk en mer human soning:
Nei, det synes jeg ikke. Det blir å honorere en borger som er dømt i et annet land. Vi bør ikke være overdommer, men respektere at her er det en annen kultur, med andre strafferammer.
For å dra det over til Kongo-saken, så mener FrP at det er helt greit at de to nordmennene blir henrettet, entet de blir skutt eller hengt. Jan Arild Ellingsen kan fort bli norges nye justisminister om de rød-grønne taper valget på mandag. Med andre ord vil prosessen med å få de to nordmennene ut av landet etter at en rettskraftig dom er avsagt stoppe helt opp.
Eller skal FrP gjøre forskjell mellom to likeverdige mennesker? Ikke praktisere likhet for loven? Er det noen faktorer vi bør vite om som evt. ligger bak denne forskjellsbehandlingen? Rasisme?
I Aftenposten i dag kan vi lese at Knut Storberget får mye, velfortjent, ros fra politiet. Arne Johannessen som har ligget i konflikt med Storberget i hele vinter sier nå at han egentlig er svært fornyd:
Han har levert mer i denne perioden enn jeg har opplevd at noe annen justisminister har gjort. Rekordopptak på Politihøgskolen, en DNA-reform som det også fulgte penger med, utstyr, nye våpen og ikke minst nye fengselsplasser som nesten har fjernet soningskøen. Også nødnettet fikk penger først når Storberget kom!
Dette er det stikk motsatte av hva oposisjonen har skreket om den siste tiden. Ifølge dem er Knut Storberget en katastrofte uten sidestykke og bør kastes så fort som mulig. Men nå viser det seg at Storberget har fått til mer enn dagens oposisjon fikk til når de hadde makta, og er den beste justisministeren noen sinne. Knut Storberget har levert, men han er selvsagt ikke fornøyd har har derfor kommet med en liten liste over nye tiltak han vil ha på plass. Han har klart seg fint de første fire årene, nå må vi bare gi han fire nye år, slik at vi får sikret nok penger til politiet:
* Minst 2200 nye politifolk
* Flere hundre nye sivile stillinger
* Flere politiposter
* Flere barnehus, bl.a. i Stavanger og Ålesund
* 1,2 millioner husstander inn under rettshjelpsordningen
* DNA-reformen utbygges videre, skal finansieres sentralt
* Rask utsending av kriminelle. «Hurtigmodellen» i Oslo skal gjennomføres i hele landet
* Alle innsatte skal løslates til arbeid, utdanning og bolig. Eller sendes ut
Mulla Krekar er igjen blitt et hett tema norske aviser skriver om og temaet er som alltid om hvorvidt vi endelig kan sende ham ut. Og svaret er nok en gang nei. Jeg legger ikke skjul på at jeg også ønsker å sende han bort fra Norge (eller i det minste bure ham inne), men det viktigste for meg er at dette skjer i tråd med norske og internasjonale regler, forskrifter, konvensjoner osv. som vi har ratifisert. For meg er det viktigste at rettsstaten Norge fungerer som den skal og i denne saken blir det bevist at det er nettopp det den gjør, selv om Erna Solberg og Siv Jensen har en våt drøm om å sende han tilbake til Irak – hvor tortur og dødsstraff venter!
Rett før sommeren kunne Siv Jensen love oss at Mulla Krekar ville bli sendt ut innen 100 dager dersom FrP kom i regjeringsposisjon. Jan Simonsen vil, slik at han skriver på bloggen sin, sende ham hjem om han får dødsstraff eller ikke. Og det er jo egentlig det Siv Jensen også mener, bortsett fra at hun går litt rundt grøten mens hun pakker inn budskapet sitt slik at det virker humant. Dersom FrP skal sende ham ut innen 100 dager, og vi ikke får noen garantier for at han ikke blir torturert eller drept, så sender hun ham inn i den sikre død i strid med norske lover og internasjonale bestemmelser. Er dette noe vi i Norge vil være kjent med? At Norge, et fredelig og sivilisert land, plutselig gjør som udemokratiske terrorregimer; bryter med internasjonele bestemmelser når det passer regimet best?
Se også: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Knut Storberget er friskmeldt og har i dag kommet tilbake på jobb som justisminister! Dagens gladsak med andre ord, for en bedre minister skal man lete lenge etter. Han begynte dagen med et pressemøte og der gikk han forholdsvis kraftig ut mot politiet, og godt er det. Folk som syter mer enn dem skal man lete lenge etter. Knut Storberget har tross alt stått på for politiet dag og natt siden han ble justisminister og under han har det blitt flere politistudenter og soningskøen har krympet betraktelig.
Jeg kan forstå at de gjerne vil ha høyere lønn og bedre arbeidsvilkår, men man trenger ikke arrangere ulovlige streiker av den grunn. Folk forstår at når flere titalls politifolk blir sykemeldt samme dag på samme stasjon, så skyldes ikke det sjukdom, men en form for barnslig protest. Og de skal liksom ta vare på lov og orden i samfunnet? De mister, i mine øyne, mye av troverdigheten når de holder på slik. Men heldigvis er Knut tilbake på jobb og kan forsvare det han gjør og har gjort, og det håper jeg han fortsetter med. Folk er snart like lei politifolk som syter som flygeledere som syter. Og da er det ille…
Jordan Brown på 11 år drepte for en stund tilbake farens gravide kjæreste og nå skal saken hans opp. Men den skal ikke behandles i en ungdomsdomstol. Han skal behandles som en voksen, noe som innebærer at dersom han blir dømt får han automatisk livstid. Dette vil jeg ikke kalle noe annet enn sjukt, og jeg syntes det er rart at USA kan tillate noe slikt. Men hva annet kan man forvente? USA er det eneste landet i verden ved siden av Somalia (et land uten en sentralmakt) som ikke har ratifisert FN sin barnekonvensjon. I barnekonvensjonen står det i artikkel 37 følgende:
(…)Verken dødsstraff eller livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse skal idømmes for lovovertredelser begått av personer under 18 år. (…) Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.
Jeg håper gutten får saken behandlet i en ungdomsdomstol og blir behandlet som et barn og ikke som en voksen, siden lovene er slik nå. Også får vi håpe at Obama ratifiserer barnekonvensjonen så fort som mulig, slik han lovte i valgkampen.
Nok en gang stormer det rundt regjeringen og som vanlig de siste ukene handler det hele om hijab. I dag skriver VG at de kan avsløre at både Jens Stoltenberg og Knut Storberget var for hijab. Dette kommer frem i et regjeringsnotat som noen visstnok skal ha lekket til pressen. Om dette stemmer er det selvsagt ikke bra, og jeg har ikke mulighet til å ta stilling til hva som er rett eller galt av det som kommer fram, selv om noen andre bloggere mener de kan gjøre dette bare ved å peke på hva Stoltenberg har sagt til media. Men alle vet at også politikere har en tendens til å lyge dersom det kan redde de ut av en vanskelig situasjon. Riktignok slår det tilbake på en selv i det øyeblikket de er avslørt, men som oftes er det kommet nye saker som overskygger det hele, men det er ikke tilfelle i denne saken.
Mange kaller dette en storm i et vannglass og jeg kan ikke si meg mer enig. Personlig ser jeg ikke problemet med å tillate hijab i politiet. Som vi vet er ikke politiuniformen i dag nøytral, siden den er full av kors. Mange andre land i Europa har allerede tillatt hijab, uten noe nevneverdig stort oppstyr. Det er også et faktum at svært få bruker hijab i de landene det er lov, men muligheten er der. Og med tanke på at det er et ønske om at flere med innvandrerbakgrunn skal inn i politiet, så må vi kanskje strekke oss litt? Siden argumentet om at politiuniformen er nøytral og slik skal det fortsette å være bare er bullshit, så burde vi kanskje få en ny uniform uten kord? For den skal jo tross alt være nøytral… Om ikke bør hijab bli tillatt!
I forrige uke hadde vi de hardeste gatekampene i Norge på flere tiår. Butikker ble ødelagt og Oslo sentrum var full av tåregass. De kjempet visstnok palestinernes sak, men jeg tror nok ikke alle gjorde det, selv om det sikkert var de som gjorde det og. Mange av dem var bare pøbler som vills skape bråk og selvsagt må de straffes for handlingene sine og det er gledelig at politiet prioriterer dette nå. I dag er det varslet nye gatekamper og politiet står klare. Jeg kan ikke fatte og begripe hva de prøver og oppnå. De får bare negativ omtale og svært få støtter det de gjør.
Det er flere som mener at partier som FrP vil tjene på dette, men det tror ikke jeg. Folk glemmer fort og det er bevist mange ganger. I boka skandaler i norsk politikk står det mye om hvor liten påvirkning ulike skandaler har på hva folk stemmer ved valg. Riktignok tar boka for seg skandaler som politikerne selv står for, men det er ikke vanskelig å komme til konklusjonen at det samme gjelder i dette tilfellet. Når kampene har gitt seg vil folk flest ikke tenke noe nevneverdig over det som har skjedd når de går og stemmer ved valget til høsten, tror jeg iallefall. Men det betyr ikke at politikerne som nå styrer skal ta det med ro og ikke vise handling, men mye tyder på at de ikke gjør det heller og det er selvsagt svært gledelig!
I går, første januar 2009, ble det forbudt å kjøpe sex i Norge og det finnes mange tilhengere. I Oslo vil det nå koste deg 9000 kroner om du blir tatt for å kjøpe sex. Dette er en sak som har flertall i Stortinget etter at Arbeiderpartiet sitt landsmøte valgte å støtte forslaget som kom. Selv var jeg på møtet som delegat og var selvsagt svært glad når forslaget fikk flertall, og noen ble nok mindre glad. En rekke tiltak ble lagt fram og regjeringen er begynt, men en del gjenstår enda. Mange motstandere av forbudet skriker om at dette var det verste for jentene og at de nå vil trekke inn. Sverige, som har hatt forbudet siden 1999, har ikke opplevd det slik. De mener selv det har vært vellykket og har vært sjokkert over antallet prostituerte som har operert i Norge.
De fleste som har satt sine bein i Oslo de siste årene har opplevd hvor utrolig slitsomt det er med prostituerte som står overalt. De roper etter deg, de kommer bort til deg og de tilbyr deg sine tjenester og spesielt ille er det om kveldene. En av de positive ringvirkningene av loven har vært at hovedgaten i Oslo, Carl Johan, har blitt tømt for prostituerte og politiet sier at mange ville reise hjem da forbudet kom.
Men hva er det som er bra med forbudet? Mange vil tenke at dette er mennesker i en desperat livssituasjon som trenger penger, for eksempel til stoff. Det at noen må selge kroppen sin for å få penger til stoff er en katastrofe i seg selv. Det de trenger er ikke flere kunder, men hjelp fra staten – hjelp til å bli kvitt de problemene som de er kommet opp i.
Det største problemet med prostitusjon er hallikvirksomheten, altså de som er offer for traficking. Dette er ofte jenter som blir plukket opp av bakmenn og som lover dem jobb, for eksempel i Norge. Når de kommer til Norge får de vite hva jobber en: Prostitusjon! Mange visste ikke dette før de kom, og pengene, de går i all hovedsak til bakmennene som selvsagt vil ha igjen penger for flyreise og leilighet de kanskje bruker. Om de vil reise tilbake må de betale det kontant, om ikke, så må de jobbe. Karianne Tung, tidligere leder av AUF i Sør-Trøndelag, forklarte problemet med traficking godt på APs landsmøte og jeg avslutter med det:
Albanske Alexandra blir kidnappa av sin egen bussjåfør, sendt videre til Italia hvor hun blir mishandlet, voldtatt og truet. På kaia i Oslo venter en nordmann som plasserer henne i en liten trang leilighet og de eneste menneskene hun møter er de kundene som kommer for å få tilfredsstilt seg selv i bytte mot noen tusenlapper.
Prostitusjon er vold og overgrep mot alle kvinner fordi den gjør kropp til en salgsvare. Skal det virkelig være greit, i verdens mest likestilte land, og kjøpe og utnytte et annet menneske?
