Kjetil Klakegg Bergheim www.budskap.net

16feb/111

Bokbransjen graver sin egen grav

Bokavtalen går snart ut og Regjeringen ønsker å erstatte denne med en ny lov om bøker og boksalg. Denne skal sikre forfattere, forlag og utsalgssteder salgsinntekter og skal, ifølge regjeringen, være med på å bevare norsk språk, kultur og sikre et mangfold innen bokbransjen. I bunn og grunn er tanken god, men det betyr ikke at alt er godt.

I statsbudsjettet ble det bestemt at man må betale 25 prosent i moms på e-bøker. Samtidig er papirbøker momsfrie. Dette blir å gå baklengs inn i framtiden. Og det sikrer verken inntekter til forfattere, forlag og utsalgssteder eller norsk kultur, språk eller mangfoldet i norsk litteratur. Snarere tvert imot.

Jeg har kjøpt meg en Kindle fra Amazon. Dette er et lesebrett som lar meg lese e-bøker. Og ikke nok med det, den lar meg lese aviser og magasiner, den lar meg laste opp dokumenter slik at jeg slipper å printe dem ut og jeg kan kjøpe bøker til alle døgnets tider og hvor jeg vil. Og det uten at man får et samfunn hvor folk må jobbe hele døgnet, hele uka. Prisen per e-bok er dessuten lavere enn om jeg skulle kjøpt papirutgaven.

Nå er det sikkert en del som tenker at jeg ikke tenker på de som jobber i bokhandlene. At disse vil miste jobben sin dersom e-bøkene blir for billige og tilgjengeligheten for god. Dette er helt riktig. Personer som jobber i bokhandlere vil måtte se seg om etter nye jobber. Dette kalles utvikling. En gledelig utvikling. En gang i tiden måtte man ringe til en sentral for å bli satt over til vedkommende du ville snakke med. Etterhvert ble dette ikke lengre nødvendig og folk mistet sine jobber. Er det noen i dag som vil kalle dette en uheldig utvikling?

En gang i tiden måtte bøkene skrives for hånd og det var kun eliten som hadde råd til å kjøpe bøker. Så kom trykkekunsten og bøker ble billigere. Etterhvert kom datamaskiner som gjorde det mulig å skrive bøker digitalt og etterhvert kom bedre trykkemuligheter. Hvert av disse trinnene første til at mange arbeidsplasser forsvant, men også at mangfoldet ble bedre og kulturen fikk blomstre, forfatterne, forlagene og utsalgsstedene tjente mer penger. De som tapte på prosessen var de som skrev kopier av bøker for hånd og de som tok del i tunge trykkeprosesser. Nå er det på tide å ta neste skritt i utviklingen.

Bokbransjen i Norge har skodd seg bra ved hjelp av Bokavtalen. Konsekvensen for oss forbrukere er dyre bøker. Og i det siste altfor dyre bøker. Jeg kjøper aldri bøker før de er nedsatt i pris. Til nøden kan jeg ønske meg bøker til jul og bursdag dersom jeg har forferdelig lyst til å lese en bok så fort som mulig.

Nå har jeg kjøpt meg en Kindle og det bør skremme norsk bokbransje og norske forfattere. At de fremdeles sover bra om natta forundrer meg egentlig. I bokbutikken til Amazon er det ingen norske bøker. Dermed er det ingen bøker som er med på å bevare det norske språket og norsk kultur.

Norsk bokbransje tar dette ikke særlig seriøst. De har kun sagt at de en gang i framtiden vil lansere lesebrett. En gang i framtiden. Riktignok er Digitalbok.no lansert. Her kan man kjøpe e-bøker og et lesebrett. Men prisen på e-bøkene er omtrent de samme som jeg får dersom jeg kjøper meg en papirbok. Dette skyldes ikke minst at Regjeringen vil ha moms på disse bøkene.

Juridisk sett er e-bøker bøker og skal derfor omfattes av fastprisen, mens de skattemessig er digitale produkter og derfor må man betale moms. Dette blir helt feil. Dessuten mener jeg at e-bøker faktisk sikrer mangfoldet bedre enn papirbøker, dersom prisen blir lavere.

Mange sitter med litt sære interesser. Jeg liker å lese bøker om Nord-Korea. Går jeg på en bokhandel så finner jeg ingen bøker om dette temaet. I beste fall finner jeg en bok om Koreakrigen. Grunnen er at markedet ikke er stort nok. At to eller ti personer i en by liker et tema er ikke bra nok. Men ser man hele landet under ett, så vil kanskje interessen være stor nok til at noen vil skrive bøker om Nord-Korea. Nettbokhandlere er derfor vel og bra. De har hele landet som potensielle kjøpere.

Men dette er ikke bra nok. Bestselgere blir sendt ut etter 1-2 dager. Mer sære bøker leveres etter 10-20 dager. Veldig sære bøker må ofte bestilles inn og leveringstiden er ukjent. I tillegg kommer leveringstiden.

Sitter jeg på et tog, så får ikke jeg boka tilsendt det toget. Sitter jeg i et telt ute i skogen kommer de ikke leverer boka der. Dessuten vil det ta noen dager og da er togturen eller teltturen over. Har jeg en Kindle kan jeg logge meg på, søke etter bøker og kjøpe der og da. Mine sære interesser blir ivaretatt. Og forfatterne som skriver om sære temaer får sine penger.

Etter å ha kjøpt min Kindle ser jeg få grunner til å kjøpe papirbøker. Hvem taper på dette? For øyeblikket er det den norske bokbransjen. Hvem tjener på det? Det er selvsagt forfattere som skriver på engelsk og som lar bøkene bli solgt digital. Og det er det som er framtiden. Framtiden er ikke bokhandlere nede på hjørnet eller nettbokhandlere som kan levere en bok etter 20 dager. Framtiden er de som kan levere en bok på 30 sekunder, uansett hvor du befinner deg i verden. Musikk- og filmbransjen bommet stort for noen år siden, og nå ser det ut til at bokbransjen skal gjøre det samme. Det ser ikke ut til at de har lært noe som helst. Og dessverre er Regjeringen en viktig bidragsyter i denne sammenheng.

Kategoriset under: Kulturpolitikk 1 kommentar
1sept/097

Pressestøtten er viktig

Det finnes ingen andre land i verden hvor det leses mer i aviser og det finnes heller ingen land i verden med flere aviser per innbygger enn her i Norge. Og den viktigste grunnen til dette er pressestøtten. Uten pressestøtten hadde mange små lokalaviser sett seg nødt til å legge ned driften og dette kan dessverre bli en realitet innen svært kort tid. Valget nærmer seg og de borgerlige partiene kan stikke av med seieren med FrP som det største partiet. Om dette skjer, så vil pressestøtten være svært utsatt for kutt om vi skal tro prinsipprogrammet til FrP:

Et lands presse er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etter hvert som pressen blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at pressens kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier.

Pressestøtten skaper også uheldige konkurranseforhold mellom mediene, siden kun én utvalgt gruppe av aviser blir tildelt denne støtten. FrP mener det er feil at aviser med statlig støtte skal konkurrere med andre mediebedrifter som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Vi ønsker en fri konkurranse uten økonomisk bidrag fra staten.

De tar opp en problemstilling som i mange land er svært viktig, nemlig statlig styring av mediene. Det er ikke bare i Kina og i Venezuela vi ser uheldige sammenkoblinger mellom staten og mediene, men til og med i Italia. Dette betyr vel og merke ikke at vi har samme problemstilling her i Norge. Den sittende regjeringen pålegger ikke aviser som får pressestøtte å skrive positivt om den sittende regjeringen eller negativt om opposisjonen.

Pressestøtten i Norge er til for å sikre en kritisk presse - over hele landet - og ikke bare rundt Oslo. Det sier seg selv at ganske mange lokalaviser kommer til å måtte legge ned om pressestøtten forsvinner. Hvor mange aviser tror FrP det vil være igjen i Sogn og Fjordane om pressestøtten forsvinner? Det blir iallefall ikke flere.

17apr/0914

Fildeling er kommet for å bli

I dag ble mennene bak The Pirate Bay dømt til ett års fengsel. I tillegg til dette de betale 30 millioner kroner i erstatning. Mange er selvsagt glade for dommen. Andre er ikke like glade for dommen, inkludert meg selv, for fildeling er kommet for å bli. Og vi er nødt til å tilpasse oss denne teknologien, ellers vil alle parter tape i lengden. Løsningen er ikke å arrestere folk som lager teknologien og de som laster opp/ned. Det vil alltid stå nye personer klare for å ta over for de som eventuelt skulle forsvinne. Eneste muligheten er å tilpasse oss den nye virkeligheten.

Men hvordan skal vi gjøre dette? Skal man åpne fritt for nedlasting av filmer og musikk? Skal man åpne for fri nedlasting ved hjelp av å heve det generelle skattenivået? Eller er tjenester som Spotify løsningen? Jeg mener selvsagt at de som lager filmene, musikken og spillene sal få betalt for det arbeidet de har gjort, derfor vil fri nedlasting uten noen form for betaling være en katastrofe, det innser til og med jeg. Men har platebransjen noen gang spurt seg selv om hvorfor folk laster ned ulovlig? Kan det ha noe med kopisperrer å gjøre? Prisen? Tilgjengeligheten? Ja, iallefall slik jeg ser det. Tilgjengeligheten er blitt bedre ved at man nå kan kjøpe låter via nettet, men ofte med kopisperrer. Og skal man gjøre alt lovlig, så må man kanskje kjøpe samme sangen flere ganger dersom man ønsker å bruke den flere plasser...

Det dummeste myndighetene nå gjør er å begynne å kjeppjage alle fildelere. Det løser ingenting. Man må heller se på alternative løsninger, for fildeling er kommet for å bli. Så enkelt er det bare. Dommen i dag er egentlig bare et nederlag, men myndighetene tørr desverre ikke å innse dette. Det vil straffe seg i lengden.

Oppdatert 22.04.09: Det kan se ut til at dommen virker avskrekkende for en del pirater i Sverige!

Kategoriset under: Kulturpolitikk 14 Kommentarer
25mar/090

Noregs Mållag skaper selv nynorskhatet

Jeg er født og oppvokst i nynorsk-land, så jeg tviler på at dette på noen måte blir tatt godt imot hjemme, men der er ikke jeg, så da kan jeg fyre løs. I dag handler debatten om nynorsk. Debatten handler om hvorvidt aviser som får statsstøtte skal måtte skrive nynorsk. Den handler om hvorvidt Tine skal skrive Melk eller Mjølk på kartongene sine. Det er med andre ord mange rare debatter, og vil du ha flere rare eksempel kan du besøke Noregs Mållag sine hjemmesider. Men hvorfor i all verden? spør du deg kanskje. Det gjør jeg og. Tro meg.

La oss ta det første først; nynorsk i avisene. Jeg velger å snu hele problemstillingen på hodet. Dersom et slikt krav går gjennom, vil da nynorskavisene skrive bokmål? Vil Firdaposten og Sogn Avis skrive nyheter på bokmål (for øyeblikket er det jeg som holder oppe bokmålsandelen i avisene i Sogn og Fjordane med mine leserinnlegg på bokmål)? Jeg tviler på at Noregs Mållag har noen intensjon om det.

Også var det melkekartongene. I mitt hjemfylke, Sogn og Fjordane, har vi stort sett drukket Mjølk til frokost. Det er greit for meg. Spiller ingen rolle egentlig. Men hvorfor må Noregs Mållag lage bråk om dette når Tine vil bytte til Melk? Melk og Mjølk smaker det samme (tro det eller ei) og har derfor ingen praktisk betydning for oss som drikker den. Men når Tine ser seg tjent med å bare trykke opp en melkekartong for hele landet istedenfor to, så mener jeg at det må være deres rett. De kompenserer det hele med at det til en hver tid skal være kartonger med nynorsk på, i hele landet. Dette burde være en seier for nynorskfolket. En stor seier. De burde spist kake. Men det gjør de ikke. De vil gjerne ha i både pose og sekk; nynorsk på alle i nynorskfylkene og nynorsk på noen i hele landet. Når debatten kommer på et slikt nivå, så må jeg si at jeg håper at alt kommer på bokmål.

Men hvorfor er det så viktig å presse nynorsken på bokmålsfolket? Det er ikke slik man tar vare på den kulturarven som nynorsk tross alt er. Dette er helt feil taktikk. Greit nok at vi lærer nynorsk i skolen og at alle bør ha en viss kjennskap til nynorsk. Dette har alle godt av. Men de debattene som har kommet opp i det siste ødelegger kun for nynorsken, og debattene er utrolig nok skapt av nynorskfolket selv. Utrolig, men sant. Blir det samme om FrP skulle laget et problem om at det kommer for få innvandrere til Norge. FrP ville mistet all oppslutningen de hadde. Det gjør nok Noregs Mållag og etterhvert... Heldigvis, for nynorsken.

Kategoriset under: Kulturpolitikk 0 kommentarer
26feb/098

Ja, til deling!

Debatten om deling av musikk og film er nok en gang kommet på agendaen og den debatten fortjener et blogginnlegg, uten tvil! Rettssaken mot The Pirate Bay går sin gang i Sverige og aktoratet slet fra første stund og måtte trekke tilbake en del av beskyldningene, og godt er det... Og forhåpentligvis vinner TPB hele saken!

Som tittelen sier er jeg for fri deling av musikk og film. Jeg ser ikke på dette som noen uting. Snarere tvert imot. Ved hjelp av fildeling får man ført kultur ut til folket, gratis. Jeg har ikke noe imot å betale for de filmene og den musikken jeg ser og hører på, men med de prisene vi har i dag blir dette tidvis helt umulig for en student, og mange andre grupper i samfunnet. Når en ny DVD gjerne koster oppmot 200 kroner og en CD like mye, så sier det seg selv at mange ikke har råd til dette. Dessuten tar det kortere tid å laste ned enn å dra på butikken for å kjøpe filmen eller musikken.

Et av de viktigste motargumentene er at de bak ikke tjener penger. Skuespillerne tjener ikke penger og musikerne tjener ikke penger på dette. Det er nok bare en myte. Det er mange artister som har slått seg opp ved hjelp av fildeling og nå om dagen er en av de viktigste inntektskildene ikke selve filmen, men alle biproduktene som er alt fra sengesett til figurer, noe som ikke ville blitt solgt så mye om det ikke hadde vært for fildelingen.

For min del har jeg kjøpt flere DVDer i det siste enn noen gang før. Laster jeg ned en episode av noe og syntes det er bra, så kjøper jeg kanskje hele sesongen på DVD (om jeg har penger til det). Det hadde jeg aldri gjort om jeg ikke hadde lastet ned de første episodene. Og jeg kjenner mange som gjør det samme. Selv om jeg ikke er den som ser mest på film, så blir det gjerne noen i uka, og dersom jeg skulle kjøpt alle sammen, så ville ikke jeg hatt mye penger. Men det betyr ikke at de som produserer dette ikke skal få noe tilbake.

Bård Vegard Solhjell har tatt til ordet for en ordning med lovlig fildeling med betaling til bakmennene. Dette er et kjempebra forslag som jeg støtter fullt ut. Jeg har ikke noe imot at jeg, eller staten gjennom det generelle skattenivået, må betale for det jeg ser og hører. I statene finnes det sider hvor jeg kan se filmer, men med en reklamefilm eller to midt i filmen (slik at jeg kan gå på do eller finne mer digg). Dette er ikke negativt. Da får bakmennene sin del av kaka og jeg får se film gratis. Kan det bli bedre?

Kategoriset under: Kulturpolitikk 8 Kommentarer
8des/080

TV-lisensen må moderniseres

I dag kan vi lese om 74 år gamle Harriet Backer som ikke får inn TV-signaler, men likevel må betale TV-lisens. Hun har en TV og den bruker hun til å se DVD-filmer. Hun har ringt til NRK sin lisesavdeling for å forklare situasjonen og om hvorfor hun ikke vil betale lisensen. Men det må hun! Forklaringen på hvorfor hun må betale er ganske dum, ikke fordi NRK er det, men fordi lovverket er det:

I følge forskriftene er det fortsatt slik at TV-lisensen er knyttet opp mot det å ha et TV-apparat, uavhengig av hva det brukes til, og uansett om mottakeren i TV-en kan ta i mot digitale TV-signaler eller ei

Jeg har ikke noe imot NRK og mener de skal få støtte på en aller annen måte, men jeg er mot den formen for lisens vi har i dag. Jeg mener at denne avgiften må inn i det generelle avgiftsnivået. Alle må vel snart betale lisens snart? De fleste har TV, eller tilgang på TV via annen teknologi. Jeg kan se NRK via NRK sin Nett-TV. Og de fleste har jo en datamaskin og internett. Hvorfor skal da NRK ha en egen lisensavdeling med personer som er ansatt for å kreve inn lisens? Det vil si at dersom jeg betaler lisens, så vil en del gå i lønn til personer som skal få flere til å betale lisens.

Dessuten, lisensen er ganske dyr nå. Hva med studenter som ikke alltid har like mye å rutte med? Studielånet er på om lag 6500 kroner, normal hybelleie er fort oppe i 3500 kroner, dermed har en vanlig student uten jobb (myndighetene vil jo egentlig ikke at vi skal jobbe) om lag 3000 kroner. Dette skal gå til mat, klær, telefonutgifter, sosiale aktiviteter, vasking av klær, shampo, kollektivtransport og så utrolig mye mer. Hvordan skal en slik student takle at en stor regning dumper ned i postkassen i løpet av året? Spise kneip og nudler hele måneden?

Nei, det er på tide å gjøre om på regelverket. TV-lisensen er gammeldags og var egentlig en luksusskatt, og det kan vi ikke si at den er lenger. La TV-lisensen inngå i det generelle skattenivået slik at alle betaler i forhold til egen inntekt!

Kategoriset under: Kulturpolitikk 0 kommentarer