Om få dager begynner klimakonferansen i København og verdens klima skal diskuteres. Statsledere for nesten 100 land kommer på et eller annet tidspunkt til å besøke klimakonferansen og det blir lagt ned mye arbeid og prestisje for å få en klimaavtale i havn. Ønsket er at denne skal være juridisk bindende. De som mener dette har sikkert kun god tanker og intensjoner, det tviler jeg ikke på, men jeg tviler på at det er noe særlig gjennomtenkt. En bindende avtale for suverene stater? Jeg føler at den setningen skurrer litt, for er det egentlig mulig? Er det mulig for verdens ledere å lage en avtale som er juridisk bindende? Jeg tror ikke det…
Verden i dag består av litt i overkant av 190 stater. 190 suverene stater, som selv bestemmer hva som skjer innenfor deres egne landegrenser. Tradisjonelt sett har andre stater ikke brydd seg så veldig mye for hva som skjer i andre land, så lenge de ikke har blitt sett på som en trussel (som for eksempel Irak for USA). Slik har det vært siden den moderne staten oppsto på 1600-tallet. Det er i dag noen ting som rokker litt ved denne oppfatningen. Gamle statsledere har blitt straffet for lovbrudd som de utøvde under sin regjeringstid, men det tilhører unntakene.
Selv om de ulike statene, i dag, bryr seg mer om hva som skjer i andre stater enn tidligere og vi har fått på plass en rekke internasjonale avtaler og domstoler, så betyr ikke dette at suvereniteten har forsvunnet. Selv om det på mange måter er denne altomspennende globaliseringen som har skylden for dette, så betyr ikke det at suvereniteten til statene er forsvunnet i kjølvannet av globaliseringen, den er bare å finne på et annet nivå enn før. Og det som på mange måter klarer å binde ulike stater i dag er den komplekse gjensidige avhengigheten mellom statene. Men vil dette være nok til at en juridisk bindende avtale kommer i boks? Som nevnt tidligere, så tviler jeg. Hvilke virkemidler skal vi bruke dersom et land ikke oppfyller det de har skrevet under på?
Skal vi sende et brev til landets myndigheter og forklare hvor skuffet vi er? Jeg er ikke i tvil om at det finnes nok personer ansatt i ulike systemer til å skrive nok brev til de ulike statene som ikke oppfyller vilkårene sine, men at det hjelper tror jeg ikke.
Skal vi benytte økonomiske sanksjoner og boikotte alle land som ikke oppfyller det de har skrevet under på? Denne muligheten forsvinner egentlig ganske kjapt i det øyeblikket mer enn en stat ikke oppfyller vilkårene og blir truet med en økonomisk boikott.
Skal vi true med å bruke makt? Hvilken statsleder våger å sende brevet til Obama som forteller at de vurderer å bruke makt ovenfor USA dersom de ikke oppfyller vilkårene? Jeg ville ikke gjort det om jeg var statsleder.
Og hva med landene som ikke skriver under?
Så lenge vi lever i en verden med et anarki av suverene stater som egentlig bestemmer hva de selv ønsker å gjøre innenfor sine egne grenser, så har vi på en måte tapt. Selvsagt er det viktig å diskutere klima og det er selvsagt viktig å prøve og begrense klimaendringene så mye som mulig, men å legge all prestisje på å lage en juridisk bindende avtale som alle verdens suverene stater skal følge blir håpløst. Den saken er allerede tapt!
Debatten om olje i nord har pågått en god stund, og den ble ytterligere opphetet da lasteskipet Full city gikk på grunn utenfor Langesund for noen dager siden. Dette var selvsagt ikke uventet og nå blir Full city-forliset brukt for alt det er verdt av miljøbevegelsen og olje-kåte politikere river nesten av seg håret i fortvilelese. Men hvorfor blir dette forliset brukt og hvem har rett? Miljøbevegelsen eller oljekåte politikere?
Det er høyst forståelig at de bruker dette, det er jo veldig effektfullt. Jeg ville sikkert også gjort det hvis jeg var i samme situasjon. Men dette handler ikke som det samme.
Dette sier Ap-sekretær Raymond Johansen til NTB. Jeg kan langt på vei forstå han. Full city var et lasteskip, ikke en oljerigg eller en oljetanker. Dessuten blir norskekysten rent ned av skip, oljeboring eller ikke. Dermed kan man ikke si at Full city-forliset og utvinning av olje i nord blir det sammen.
Men grunnen til at dette er effektfullt er jo fordi vi ser skadene. Kysten er full av olje, ferieparadiser til folk blir ødelagt, strender kan ikke brukes og sjøfugler dør. Dermed kan miljøbevegelsen på sin side si at de har rett i sammenligningen. Vi kan aldri gradere oss helt mot et utslipp fra en oljerigg. Statfjord A hadde seinest et utslipp i 2007 og bare på grunn av vindretningen slapp vi de store skadene på land.
Sikkerheten på norske oljeplattformer er god og utslipp skjer ikke så ofte, men når man tenker på hvilket område man nå kanskje skal begynne å utvinne olje i og den ekstra risikoen vi da tar, så bør man kanskje spørre seg om det er verdt det? Jeg mener ikke at det er det. Verken Raymond Johansen eller miljøbevegelsen har helt feil eller helt rett, men miljøbevegelsen har iallefall fått et kraftfullt virkemiddel de kan bruke videre og det bør de også. Et uhell i nord vil mest sannsynlig få større konsekvenser enn Full city-forliset…
LO-leder Roar Flåthen er i dag bekymret for finanskrisen og vil ha større aktivitet innen olje- og gassindustrien. Dette for å demme opp om konsekvensene finanskrisen fører med seg. Flåthen mener at regjeringen må opptre som en aktiv eier i StatoilHydro og legge press på dem for å realisere nye prosjekter. Dette er feil vei å gå.
Vi kan ikke gjøre oss enda mer avhengige av olje og gass enn det vi er i dag. Nå har vi en unik mulighet til å satse stort på fornybar energi. Utvikle en ny industri for fornybar energi. Legge olje og gass bak oss, for det er det som er framtiden. Det letteste på kort sikt er kanskje å satse videre på olje og gass. Pumpe opp det vi er gode til. Men på lengre sikt er det beste at vi utvikler fornybar energi. Klimaendringene er mange plasser på kloden allerede et stort problem for millioner av mennesker. Klimaendringene dreper allerede 315.000 mennesker i året og verre vil det bli om vi ikke får øynene våre opp snart.
Jeg synes det er merkelig at LO, som ikke bare jobber for arbeidstakernes rettigheter i Norge, men også for internasjonal solidaritet, mener det er viktigere å pumpe opp olje enn at den fattige bonden i Afrika beholder levebrødet sitt. Det er faktisk en sammenheng mellom våre klimautslipp og klimaendringene som rammer det fattigste landene i verden. Det beste hadde vært om vi satset på fornybar energi. Og det tenker åpenbart ikke Roar Flåthen på.
I dag kom jeg over den sjokkerende nyheten om at regjeringen åpner for oljeleting i nærheten av et fredet korallrev, og de sier rett ut at korallrevet må tåle litt skade. Dessverre er det slik at korallrev ikke tåler så veldig mye slitasje. Forurensning, global oppvarming, masseturisme og trålfiske fører allerede i dag til at korallrevene i verden minsker i utbredelse, og hvordan kan da den norske regjeringen i det hele tatt tenke på å åpne for oljeleting hvor disse befinner seg? Føler dessverre av og til at min regjering ikke alltid handler i samsvar med sine verdier, og i dette tilfellet er de helt ute og kjører…
Hver gang jeg står på ICA tenker jeg at jeg bare må huske å blogge om plastposeprisene de har, men jeg har glemt det hver eneste gang i mange måneder. Skal ikke blogge fordi jeg syntes prisen er for høy eller fordi jeg ikke liker designet, men fordi jeg ikke helt klarer å forstå logikken de opererer med.
Dersom jeg ønsker å kjøpe miljøvennlig pose så har jeg muligheten til dette. En miljøvennlig plastpose koster 1,70 kroner. Dette er jo i bunn og grunn ikke så veldig mye. Problemet er at den plastposen som ikke er miljøvennlig koster så mye mindre, dersom man regner i prosent. Den koster nemlig bare 90 øre og ligger fint plassert i kassen og er lett å få tak i. Den miljøvennlige må jeg rulle ut selv og stresse med og det er ikke alltid like greit når køen bak meg vokser.
Så jeg lurer på hvorfor jeg må betale mer for å være miljøvennlig enn et miljøsvin. Er det ikke i alles interesse, også ICA sin, at jeg er miljøvennlig? Mange vil nok si at dette bare er tull av meg å henge meg opp i noen ører, men dersom jeg kjøper en miljøvennlig pose istedenfor en miljøfiendtlig pose annenhver dag hele året utgjør dette nesten 150 kroner i året. Og jeg kan love dere som ikke følger med på prisene når dere handler at det er mange miljøvennlige ting som er dyrere enn den tilsvarende, miljøfiendtlige produktet. Spesielt gjelder dette såpe! Mer om dette kommer kanskje i en seinere post.
Og for de av dere som lurer på hvorfor jeg plutselig kom på å skrive om dette på en søndag da ICA er stengt, så er det på grunn av KrF sitt forslag, som jeg er helt enig i, om at plastposeprisen (vel og merke ikke på de miljøvennlige) må opp! Og til dere som lurer på hvorfor jeg ikke kjøper et nett i tøy til 10 kroner jeg kan bruke gang på gang, så er svaret også enkelt: Akkurat som jeg kommer til å huske og bruke det mer enn 5 ganger.
I Trondheim har de i løpet av sommeren stengt det ene feltet inn til Midtbyen for biler og åpnet et reint kollektivfelt. Dette fører selvsagt til køer som sikkert er utrolig kjipe å stå i for sjåførene. TV-Adresse har laget et innslag om dette og intervjuet flere personer og alle var selvsagt like irritert. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de gidder. Alle som ble intervjuet satt alene i bilen og kunne helt sikkert tatt bussen istedenfor å drive matpakkekjøring. Bussene suste forbi i bakgrunnen og jeg er glad jeg bruker den! Neste skritt må vel være å laget et kollektivfelt gjennom Gløshaugen (vet det ikke går ann, med mindre man stenger for gjennomkjøring), for der står dessverre bussen bom stille i rushtiden…
