En Hamas-leder ble for en stund siden likvidert i Dubai, og de 11 som sto bak operasjonen reise inn i landet med falske pass fra England, Irland, Tyskland og Frankrike. Nå kalles ulike israelske ambassadører inn på teppet i de ulike landene for å svare på hva som har hendt. Utenriksminister Avigdor Lieberman nekter for at det er israelsk etterretning som står bak drapet, men hvor sannsynlig er egentlig det? Vi vet tross alt at de har drept hundrevis av mennesker utenfor Israel siden staten ble opprettet. De har til og med drept en uskyldig person her i Norge.
Jeg har mine tvil om at israelsk etterretning er helt uskyldig i denne saken. Historien viser at Israel er villige til å ta i bruk de virkemidler som må til for å oppnå sine mål. Dette gjelder ikke bare drap av Hamas-ledere, men også sivile palestinere. Internasjonale regler bryr Israel seg sjelden om, så hvorfor skulle de gjøre det denne gangen?
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer som søker å svare på menneskers mest eksistensielle spørsmål. Men religion er også et sett med regler som det er meningen at de religiøse skal følge. Både Bibelen og Koranen er hellige bøker hvor man finner en rekke bestemmelser over hvordan mennesker skal oppføre seg, og begge religioner mener at det som står i bøkene er sant og guds vilje (både den kristne guden og Allah i islam blir betegnet som gud i dette innlegget).
Men etter at disse bøkene ble skrevet har samfunnet endret seg. Mange land i verden har gått fra å drepe homofile til å akseptere homofile. Slaveri som er godtatt i de religiøse skriftene er blitt forbudt over store deler av verden. Heldigvis vil de fleste av oss si. Men ikke alle.
Nok en gang raser debatten om religion, og denne gangen islam. Mohyeldeen Mohammad som var en av appellantene under karikatur-demonstrasjonen som var i Oslo for noen dager siden har blitt intervjuet av Klassekampen. I intervjuet forsvarer han steiningen av en homofil mann i Somalia. Han sier følgende til avisen:
Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han da fortjener. Det er det standpunktet enhver muslim er påtvunget gjennom sin religion
Med denne uttalen kommer han inn på noe av det som er essensen i all religion. Og han har jo egentlig helt rett. En muslim er jo, i følge Koranen, forpliktet til å følge det som står i den, og andre regler, slik som for eksempel Sharia-lovgivningen. Verken kristne eller muslimer skal akseptere homofili. Det står klart og tydelig i de hellige bøkene. Så hvordan kan egentlig en prest eller imam, som tror på det som står i bøkene, velge å gå imot det som står der?
Gjennom min oppvekst har jeg blitt kjent med mange religiøse personer og ikke minst debattert med mange religiøse personer. Jeg elsker å nevne ovenfor kristne at de ikke skal akseptere homofili og at slaveri er tillatt bare slavene kommer fra “rett” land. De fleste har valgt å trekke litt på smilebåndet, og kanskje begynne å le. De sier jeg ikke har forstått noen ting. For det første må bibelen leses utifra et historisk perspektiv, for det andre må den tolkes. Dessuten, det nye testamentet er jo en rettelse på det gamle, og det er i det gamle testamentet alle de rare tingene står. Dette har fått meg til å tenke litt:
- Klarte ikke en allmektig Gud å skrive regler som skulle gjelde for alle, alltid?
- Hvorfor skal ting som står i klartekst tolkes?
- Hvor i det nye testamentet står det at det er en rettelse av det gamle?
Det tredje punktet er kanskje mest interessant, for Jesus sa faktisk, i følge det nye testamentet, at han ikke var kommet til jorden for å gjøre om de de reglene som allerede eksisterte. Og muslimene har iallefall ingen slik rettelse i sine bøker, så det som ble skrevet for om lag 1500 år siden er det som gjelder enda.
Det siste religiøse personer sier til meg er at det står så mye godt i skriftene, så jeg må se bort fra det onde! Så hvorfor mener mange religiøse personer å ha en bedre moral enn sin egen gud? Mener religiøse personer at de er bedre skikket til å avgjøre hva som er rett og galt, enn det sin egen allmektige gud er?
Inger Lise Hansen har satt himmel og jord i bevegelse ved å si at KrF sin politikk bør fornyes. Hun vil ikke lengre kreve at folk som vil ha tillitsverv i KrF må bekjenne seg den kristne troen, hun åpner for en ny Israel-politikk, hun vil inn i EU og la homofile få gifte seg. Dette blir på ingen måte tatt godt imot hos alle i KrF. Noen mener at Inger Lise Hansen skader partiet ved å rokke ved de grunnleggende verdiene til KrF, som tydligvis er at homofile ikke skal kunne gifte seg og at Israel skal støttes uansett hva de gjør.
Dette er en debatt de selvsagt bør ta og de har egentlig bare to valg. De kan fortsette som før og la partiet dø ut, eller de kan åpne seg slik at de fenger flere velgere. Hva som er riktig å gjøre er vanskelig å si. Har de tro på sakene sine, så bør de fortsette som før. Man bør jo ikke snu kappen etter vinden, kun for å få velgere. De kan alltids ta et oppgjør med seg selv og si at det er på tide å tolke kristendommen på en annen måte enn det de har gjort til nå. Kanskje verdens mest solgte bok ikke har alle svarene? Men da svikter de samtidig sine kjernevelgere.
En splittelse i partiet er det ingen i KrF som tjener noe på. Om velgermassen skulle finne på å dele seg, så forsvinner partiet ut av Stortinget ved neste korsvei. Dagfinn Høybråthen kan alltids legge seg ned og be for at dette ikke skal skje, jeg vil uansett gjøre det motsatte.
Haiti har blitt rammet av det verste jordskjelvet på 200 år og et allerede fattig land er hardt rammet og trenger nå vår støtte for å klare seg videre. Flere land har allerede gitt store summer og mye hjelp til ofrene som nå er på vei. Men dette er ikke nok og derfor oppfordrer jeg alle til å grave litt i lommene sine for å støtte ofrene. Alt hjelper!
Men midt oppe i dette vil jeg komme med et råd dersom dere gir penger: Ikke gi penger etter å ha trykket på en annonse hos en nettavis eller lignende. Gi direkte til hjelpeorganisasjonen! Da kommer mer av støtten til ofrene. De fleste organisasjoner budsjetterer med at det koster å skaffe penger og det gjør det. Mange budsjetterer med at det koster om lag 10 prosent av giversummen. Slik trenger det ikke å være! Trykker du for eksempel på en reklame fra Røde Kors, så går 8-10 prosent av pengene til hjemmesiden du fant reklamen på. Med andre ord; gir du 200 kroner forsvinner 16-20 kroner!
Mange opererer også med iSales. iSales er dersom du er inne på en hjemmeside, ser en annonse og innen noen dager går inn på siden og gir penger (Les mer om iSales her). Da også forsvinner en del av giversummen. Derfor oppfordrer jeg alle som vil hjelpe å sette penger rett inn på kontoen til hjelpeorganisasjonen dersom du har planer om å gi penger. Dersom du likevel ønsker å bruke skjemaet som ligger på hjemmesiden er det viktig at du sletter cookien før du gir penger (Les hvordan du sletter cookien!). På den måten kan ikke det spores tilbake til en bestemt side på internett og hele giversummen går til organisasjonen! Her er noen orgasnisasjoner du kan gi penger til:
Leger uten grenser har banknummer 5010.05.47500
Kirkens Nødhjelp har banknummer 1602.40.26535
OBS: Mange bloggere ser også sitt snitt til å tjene litt ekstra penger nå og har derfor laget rene reklameinnlegg! Håper folk styrer unna disse og gir direkte. Også på denne bloggen kan det komme annonser i ventre marg om dette, siden Google finner relevante annonser! Ikke klikk!
Om få dager begynner klimakonferansen i København og verdens klima skal diskuteres. Statsledere for nesten 100 land kommer på et eller annet tidspunkt til å besøke klimakonferansen og det blir lagt ned mye arbeid og prestisje for å få en klimaavtale i havn. Ønsket er at denne skal være juridisk bindende. De som mener dette har sikkert kun god tanker og intensjoner, det tviler jeg ikke på, men jeg tviler på at det er noe særlig gjennomtenkt. En bindende avtale for suverene stater? Jeg føler at den setningen skurrer litt, for er det egentlig mulig? Er det mulig for verdens ledere å lage en avtale som er juridisk bindende? Jeg tror ikke det…
Verden i dag består av litt i overkant av 190 stater. 190 suverene stater, som selv bestemmer hva som skjer innenfor deres egne landegrenser. Tradisjonelt sett har andre stater ikke brydd seg så veldig mye for hva som skjer i andre land, så lenge de ikke har blitt sett på som en trussel (som for eksempel Irak for USA). Slik har det vært siden den moderne staten oppsto på 1600-tallet. Det er i dag noen ting som rokker litt ved denne oppfatningen. Gamle statsledere har blitt straffet for lovbrudd som de utøvde under sin regjeringstid, men det tilhører unntakene.
Selv om de ulike statene, i dag, bryr seg mer om hva som skjer i andre stater enn tidligere og vi har fått på plass en rekke internasjonale avtaler og domstoler, så betyr ikke dette at suvereniteten har forsvunnet. Selv om det på mange måter er denne altomspennende globaliseringen som har skylden for dette, så betyr ikke det at suvereniteten til statene er forsvunnet i kjølvannet av globaliseringen, den er bare å finne på et annet nivå enn før. Og det som på mange måter klarer å binde ulike stater i dag er den komplekse gjensidige avhengigheten mellom statene. Men vil dette være nok til at en juridisk bindende avtale kommer i boks? Som nevnt tidligere, så tviler jeg. Hvilke virkemidler skal vi bruke dersom et land ikke oppfyller det de har skrevet under på?
Skal vi sende et brev til landets myndigheter og forklare hvor skuffet vi er? Jeg er ikke i tvil om at det finnes nok personer ansatt i ulike systemer til å skrive nok brev til de ulike statene som ikke oppfyller vilkårene sine, men at det hjelper tror jeg ikke.
Skal vi benytte økonomiske sanksjoner og boikotte alle land som ikke oppfyller det de har skrevet under på? Denne muligheten forsvinner egentlig ganske kjapt i det øyeblikket mer enn en stat ikke oppfyller vilkårene og blir truet med en økonomisk boikott.
Skal vi true med å bruke makt? Hvilken statsleder våger å sende brevet til Obama som forteller at de vurderer å bruke makt ovenfor USA dersom de ikke oppfyller vilkårene? Jeg ville ikke gjort det om jeg var statsleder.
Og hva med landene som ikke skriver under?
Så lenge vi lever i en verden med et anarki av suverene stater som egentlig bestemmer hva de selv ønsker å gjøre innenfor sine egne grenser, så har vi på en måte tapt. Selvsagt er det viktig å diskutere klima og det er selvsagt viktig å prøve og begrense klimaendringene så mye som mulig, men å legge all prestisje på å lage en juridisk bindende avtale som alle verdens suverene stater skal følge blir håpløst. Den saken er allerede tapt!
Nå er det ikke lenge igjen til styret her på NTNU skal avgjøre saken om akademisk boikott av Israel. Etter all sannsynlighet vil styret si nei til forslaget. Debatten har rast, for å si det forsiktig, også på israelske sider på internett. Og der står det mye morsomt. Ikke nok med at sakene i seg selv er hårreisende lesning, men kommentarene som blir postet er ofte minst like ille og beviser godt hvordan den israelske propagandaen har fungert slik den insraelske staten alltid har ønsket.
Barn i Israel har alltid lært om de overgrepene som har skjedd med jødene opp gjennom tiden. De lærer at de ikke kan stole på noen, at de alltid har fiender som vil utrydde dem. Det blir med andre ord skapt mye frykt blant skolebarn. Hyppige øvelser hvor flyalarmen går er med på å bidra til dette. Jeg sier ikke at barn i Israel ikke skal lære om sin forhistorie, om de overgrepene som har skjedd mot dem opp gjennom årene. Det er en viktig del av historien. Men å dyrke sin egen fortid slik de gjør i dag er galt.
I dag går israelske skolebarn jevnlig til Holocaust-museet, som forøvrig er helt gratis å besøke. Og Holocaust-museet er ikke noe annet enn en gigantisk institusjon for hjernevaskning. Det er nok få, eller kanskje ingen, faktiske historiske feil der, men måten det hele blir framstilt på avviker ganske mye fra det vi er vant til. Holocaust-museet har vinklingen “jødene ble drept, verden så på og jødene reddet verden”. Jøder ble drept, men verden sto ikke bare å så på. Verden involverte seg. Og verden reddet verden. Jødene reddet den ikke alene. Så mye bør enhver jødene kunne innrømme.
Når jeg går ut og flagger mine synspunkter blir jeg gjerne møtt med kommentarer som antisemitt eller nazist. Hvorfor vet jeg på en måte, selv om jeg ikke er en jøde-hater. Det kalles propaganda. Israelsk propaganda. Israel styrer fint informasjonsflyten inn og ut av Israel. De har jo tross alt gjort alt de har kunnet for at befolkningen skal tro at alle er mot dem og at alle vil drepe dem. Og de har hindret at alle andre versjoner enn sin egen går ut til verden. Det var jo ikke uten grunn at pressen ikke slapp inn på Gaza. Hadde dette vært en “human” krig hvor israelske soldater tok terrorister og ikke drepte sivile kunne jo de latt pressen blitt med. Men det var ikke bare terrorister de var ute etter å drepe.
Helt til slutt tenkte jeg at jeg kunne avslutte med noen sitater jeg har funnet på internett. Jeg mener at disse kommentarene sier veldig mye om hvordan propagandaen har fungert og fortsatt fungerer:
I have been wondering for years why we import so much Norwegian fish, given that Alaska is also an exporter (with larger and better salmon). [Kilde]
But I would add: the biggest culprits are the two despicable Scandinavin states: Norway and Sweden. their population is brainwashed, primitive and dumb, easily fallen prey to the lieing media circles who incite the masses to anti-Semitic hatred eevry single day. Norway and Sweden I’d say: go and die! The civilized world doesn’t tolerate Nazis! Those times are gone. [Kilde]
FrP varsel i dag at de vil bruke mindre oljepenger enn den sittende regjeringen ønsker. De vil kutte forbruket med 1 milliard kroner. For et år siden foreslo de å bruke 32 milliarder kroner mer enn den samme regjeringen. Riktignok bruker regjeringen nå veldig mye oljepenger, men at det er FrP som alltid har skreket høyest om å bruke mest mulig som skulle bli det første partiet som legger seg under regjeringens forbruk er overraskende, på en måte.
På den andre siden, man vet jo aldri hvor man har FrP. Nå får regjeringen mye kjeft for å bruke mye penger, så da kan FrP rette opp på inntrykket av seg selv med å bruke mindre oljepenger. Dette resulterer bare, slik jeg ser det, i at FrP blir en pariodi av seg selv. Makan til idioti skal man lete lenge etter. Alle som kan litt om økonomi vet at regjeringen bør bruke mye i nedgangstider og mindre i oppgangstider. Og at FrP bruker argumentet med at det er viktig å holde igjen viser egentlig bare hvor barnslige de er. Hadde det vært opp til FrP sin politikk ville vi ikke hatt noen penger å ta av…
Iam.no har den siste tiden fått mye pes for sine hjemmesider. De publiserer navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato, google-søk med ditt navn, hvilke roller du har, hvor mange aksjer du eier og mye mer. I tellegg til dette kan du, dersom du ønsker, registrere deg og legge til mer, eller fjerne, informasjon fra din profil. Dette er informasjon som ligger offentlig på internett, og dermed tilgjengelig for alle. Eneste forskjellen er nå at du slipper å gå gjennom 10 ulike offentlige registre for å få informasjonen.
Så hva er egentlig galt med dette? Motstanderene sier at de er mot at stadig mer informasjon om befolkningen offentliggjøres. Dette er greit nok, men da bør man kanskje kjempe mer mot primærkilden enn sekundærkilden. Iam.no samler tross alt bare informasjon som er offentlig tilgjengelig allerede. I telefonkatalogen finner du navn, nummer og adresse. Hviket år jeg er født finner man lett på skattelistene, hvor man og ser hvor mye jeg tjener. All informasjon finnes lett tilgjengelig, så hvorfor ikke gjøre hverdagen enklere for folk som vil finne ut av mer?
I dag blottlegger jo alle seg på nettet. Åpne Facebook-profiler, Twitter-brukere, kommentarfelt på nettaviser, bilder på personlige hjemmesier osv. Vi skriker jo nesten etter å bli overvåket. Gruppa “Stopp iam.no” på Facebook har 32.758 medlemmer. 32.758 medlemmer som er mot denne formen for blottlegging. Det mest ironiske med det hele er at gruppens grunnlegger har åpen profil på Facebook. Hvorfor er han så redd for iam.no? På Facebook ser jeg arbeidsgiver, bilder, album, status og alt annet jeg trenger. Det er jo egentlig verre enn iam.no.
(Dette innlegget et er svar på innlegget “En boikott av fri tenkning” av Knut Olav Åmås)
Torsdag kan NTNU bli det første universitet i verden som vedtar akademisk boikott av Israel. Det bør skje. Personer som har vært og sett på undertrykkelsen som skjer, kan svare på hvorfor!
Boikottdebatten har den siste tiden rast ved NTNU, både blant ansatte studenter og på torsdag skal saken om akademisk boikott opp i styret ved NTNU. Mest sannsynlig blir forslaget nedstemt, og vi kommer fremdeles til å sitte passivt og se på de overgrep som skjer, ved hjelp og støtte av israelsk akademia.
Selv var jeg for en stund siden nede i Israel og i de palestinske områdene og jeg fikk se hva slags overgrep palestinerne ble utsatt for. Israel er blitt en Apartheidstat, og både Nelson Mandela og Desmond Tutu er helt enige med meg i. Den letteste måten å se dette på er selvsagt muren. Skammens mur. En 700 kilometer lang mur som slynger seg gjennom landskapet. Og den går ikke på noen anerkjente grenser, men den går slik at Israel får mest mulig ressurser. Brønner og oliventrær som egentlig tilhører palestinere havner på feil side av muren, slik at de ikke lengre har muligheten til å benytte seg av dette.
Men det er ikke bare muren som er synlig. Til og med bilskiltene signaliserer hvem du er, og hvor du har lov til å kjøre. Israelerne får lov til å kjøre på flotte nye motorveier, noe en palestiner bare kan drømme om. Har du grønne skilter eller grønn skrift, så må du kjøre på dårlige veier, fullstendig avskilt fra israelerne sine veier. Grønne skilt er kun på palestinske biler. Israelere kan kjøre akkurat hvor de vil.
Dersom du er palestiner og ikke født i Jerusalem og fremdeles bor der, så kan du bare glemme å besøke Klippemoskeen. Ingen palestinere uten de riktige papirene får slippe inn. Er du palestiner får du heller ikke plukke oliven fra dine egne oliventrær i år, av sikkerhetsgrunner.
Er du palestiner risikerer du også å bli satt i fengsel, eller administrativ varerekt dersom du har maks uflaks. Uten lov og dom må du kanskje sitte der i mange år. Veldig ofte uten noen god grunn. Har du drevet med politisk aktivitet eller snakket med en utlendig kan du dømmes, uten å få se nærmeste familie eller snakke med venner. Gjerne i isolasjon. I elendige forhold. Med tortur. For det er ingen hemmelighet at Midtøstens eneste ”demokrati” praktiserer tortur, mot palestinere.
Alt dette støtter israelsk akademia. Israelsk akademia støtter israelsk politikk ved å bidra til israelsk våpenteknologi og ulike former for kommunikasjons- og datateknologi spesialisert for forsvaret. De skriver en historie som legitimerer israelske overgrep. Dessuten unnlater de å rette kritikk når grove menneskerettighetsbrudd skjer mot palestinere i Israel og i de palestinske områdene. Israelsk akademia har tatt et standpunkt. Israel akademia støtter overgrenene.
Man snakker ofte om den akademiske friheten og derfor kan vi ikke boikotte israelsk akademia, men akademisk frihet for hvem? Det er ingen akademisk frihet for palestinere. Jeg besøkte to palestinske universitet og på begge universitetene fikk jeg høre historier om hvordan Israel prøvde å hindre palestinere i å ta seg en utdannelse. Mange av studentene må gjennom Check Points når de skal til universitetet. Sier de at de studerer matematikk eller kjemi, så risikerer de å bli sendt tilbake. Sier de arabisk slipper de gjennom, for det er ikke farlig.
Det er også vanskelig, nesten umulig, for en palestiner og gjøre suksess på et israelsk universitet. Det er også vanskelig for de som velger å kritisere israelske myndigheter. Er det akademisk frihet? Er det den frie akademiske tanken? Det mener ikke jeg, og derfor mener jeg at en akademisk boikott er på sin plass. Skal NTNU akseptere disse forholdene? Jeg mener vi bør ta et klart standpunkt at vi ikke aksepterer det. Israelsk akademia driver med politikk, hvorfor skal ikke vi gjøre det? Israelsk akademia støtter de overgrep som skjer, skal NTNU bidra til dette? Jeg mener nei, men det er tydelig at noen mener det motsatte, dessverre…
I dag er den store dagen! Nesten alle innbyggere i det langstrakte landet Norge får inntekten, formuen og skatten sin lagt ut på internett. Hvem som helst i hele verden kan søke deg opp i skattelistene og finne ut av hvor mye du har tjent, hvor mye du skatter og hvor stor formue du har! Samtidig kan du søke opp dine naboer, din familie og andre bekjente og finne ut av hvordan de har det. Tjener din nabo mer eller mindre enn deg? Hvem tjener mest i Norge og hvem tjener mest i din kommune? Og ikke minst, hvor mye tjener du i forhold til andre som er like gamle som deg i din kommune? Ligger du i topp eller ligger du i bunn?
I dag kan du få svaret. Svaret på det du og hele Norge har lurt på hver dag det siste året! Eller? Har du egentlig lurt på det? Har du egentlig lurt på hvor mye du tjener i forhold til naboen din? Og mener du selv at du har et krav på å vite det? Jeg mener ikke det. Jeg kan egentlig ikke fatte og begripe hvorfor alle i hele verden skal ha et krav på å vite hvor mye jeg tjener. I utgangspunktet har jeg ikke noe i mot at min inntekt blir gjort synlig, men jeg forstår godt dem som ikke mener det er like greit. Er det noen som tror skattelistene fører til mindre mobbing når elevene i klassen søker opp foreldrene til hverandre og finner ut av hvem som er de rikeste og hvem som er de fattigste – eller kanskje den fattigste? Er det noen som tror vedkommende har det kult på skolen den dagen eller de påfølgende dagene? Jeg tviler…
Så hvorfor skal man da blottlegge økonomien til nesten alle i hele Norge på denne måten? Og hvorfor må aviser som VG og Dagbladet rangere resultatene? Jeg føler ikke noe behov for å finne ut av hvem som tjente mest i mitt årskull i min kommune i fjor. Hvem det var driter jeg en lang marsj i. Og det burde alle andre gjøre også.
Men så kommer det noen og sier at dette kan gjøre hele befolkningen til et kontrollorgan, andre mener dette kan være med på å styrke kravet for likelønn, mens Jens Stoltenberg mener dette er en styre for demokratiet. Noen, som meg, tror ikke at man løser noen problemer med å legge ut disse listene. Man skaper bare problemer. Dessuten, hvordan jeg jeg fungere som et kontrollorgan når de jeg eventuelt ønsker å kontrollere ikke lar seg kontrollere? De rike skjuler jo sine formuer og inntekter på mange rare måter. Og det finnes et utall trekk hos alle andre personer i Norge som hindrer deg i å vite hvor mye noen som helst egentlig tjente. Jo rikere du er, jo fattigere er du i mange tilfeller på skattelistene, mens mange mennesker som tjener sånn passe kan komme svært dårlig ut på skattelistene. Så hvordan kan jeg kontrollere noe som helst? Jeg kan ikke være et kontrollorgan, for jeg mangler mange vesentlige opplysninger!
Selv om jeg mangler mange vesentlige opplysninger, så sier tallene meg mye mer enn det jeg trenger om alle jeg kjenner og alle jeg ikke kjenner. De tallene sier for mye. Spesielt når man begynner å rangere dem. Om skattelistene på død og liv må ligge på internett, så er det beste om de kun ligger på Skatteetaten sine hjemmesider og kun i en begrenset periode. Nå kan du søke deg tilbake mange år i tid og landets medier sitter på en stor database med mine og dine personlige opplysninger. Jeg liker det ikke og det er fullstendig unødvendig!
Jeg sier iallefall nei til skattelister på internett slik de ligger ute i dag. Om man begynner med en rekke restriksjoner om rangeringer. Skatteetaten bør være de eneste som eventuelt legger ut listene. Den snokingen som foregår i dag gagner ingen, bortsett fra avisene som bruker all sin tid i dag på å lage fordummende rangeringer over kjendiser. Disse rangeringene gjør at listene mister poenget sitt. Og dersom listene skal ut, så bør de gjenspeile virkeligheten og ikke den eventyrverdenen de framstiller i dag!
