Kjetil Klakegg Bergheim www.budskap.net

Israelsk propaganda fungerer

Nå er det ikke lenge igjen til styret her på NTNU skal avgjøre saken om akademisk boikott av Israel. Etter all sannsynlighet vil styret si nei til forslaget. Debatten har rast, for å si det forsiktig, også på israelske sider på internett. Og der står det mye morsomt. Ikke nok med at sakene i seg selv er hårreisende lesning, men kommentarene som blir postet er ofte minst like ille og beviser godt hvordan den israelske propagandaen har fungert slik den insraelske staten alltid har ønsket.

Barn i Israel har alltid lært om de overgrepene som har skjedd med jødene opp gjennom tiden. De lærer at de ikke kan stole på noen, at de alltid har fiender som vil utrydde dem. Det blir med andre ord skapt mye frykt blant skolebarn. Hyppige øvelser hvor flyalarmen går er med på å bidra til dette. Jeg sier ikke at barn i Israel ikke skal lære om sin forhistorie, om de overgrepene som har skjedd mot dem opp gjennom årene. Det er en viktig del av historien. Men å dyrke sin egen fortid slik de gjør i dag er galt.

I dag går israelske skolebarn jevnlig til Holocaust-museet, som forøvrig er helt gratis å besøke. Og Holocaust-museet er ikke noe annet enn en gigantisk institusjon for hjernevaskning. Det er nok få, eller kanskje ingen, faktiske historiske feil der, men måten det hele blir framstilt på avviker ganske mye fra det vi er vant til. Holocaust-museet har vinklingen "jødene ble drept, verden så på og jødene reddet verden". Jøder ble drept, men verden sto ikke bare å så på. Verden involverte seg. Og verden reddet verden. Jødene reddet den ikke alene. Så mye bør enhver jødene kunne innrømme.

Når jeg går ut og flagger mine synspunkter blir jeg gjerne møtt med kommentarer som antisemitt eller nazist. Hvorfor vet jeg på en måte, selv om jeg ikke er en jøde-hater. Det kalles propaganda. Israelsk propaganda. Israel styrer fint informasjonsflyten inn og ut av Israel. De har jo tross alt gjort alt de har kunnet for at befolkningen skal tro at alle er mot dem og at alle vil drepe dem. Og de har hindret at alle andre versjoner enn sin egen går ut til verden. Det var jo ikke uten grunn at pressen ikke slapp inn på Gaza. Hadde dette vært en "human" krig hvor israelske soldater tok terrorister og ikke drepte sivile kunne jo de latt pressen blitt med. Men det var ikke bare terrorister de var ute etter å drepe.

Helt til slutt tenkte jeg at jeg kunne avslutte med noen sitater jeg har funnet på internett. Jeg mener at disse kommentarene sier veldig mye om hvordan propagandaen har fungert og fortsatt fungerer:

I have been wondering for years why we import so much Norwegian fish, given that Alaska is also an exporter (with larger and better salmon). [Kilde]

But I would add: the biggest culprits are the two despicable Scandinavin states: Norway and Sweden. their population is brainwashed, primitive and dumb, easily fallen prey to the lieing media circles who incite the masses to anti-Semitic hatred eevry single day. Norway and Sweden I'd say: go and die! The civilized world doesn't tolerate Nazis! Those times are gone. [Kilde]

En boikott av tvungen tenkning

(Dette innlegget et er svar på innlegget "En boikott av fri tenkning" av Knut Olav Åmås)

Torsdag kan NTNU bli det første universitet i verden som vedtar akademisk boikott av Israel. Det bør skje. Personer som har vært og sett på undertrykkelsen som skjer, kan svare på hvorfor!

Boikottdebatten har den siste tiden rast ved NTNU, både blant ansatte studenter og på torsdag skal saken om akademisk boikott opp i styret ved NTNU. Mest sannsynlig blir forslaget nedstemt, og vi kommer fremdeles til å sitte passivt og se på de overgrep som skjer, ved hjelp og støtte av israelsk akademia.

Selv var jeg for en stund siden nede i Israel og i de palestinske områdene og jeg fikk se hva slags overgrep palestinerne ble utsatt for. Israel er blitt en Apartheidstat, og både Nelson Mandela og Desmond Tutu er helt enige med meg i. Den letteste måten å se dette på er selvsagt muren. Skammens mur. En 700 kilometer lang mur som slynger seg gjennom landskapet. Og den går ikke på noen anerkjente grenser, men den går slik at Israel får mest mulig ressurser. Brønner og oliventrær som egentlig tilhører palestinere havner på feil side av muren, slik at de ikke lengre har muligheten til å benytte seg av dette.

Men det er ikke bare muren som er synlig. Til og med bilskiltene signaliserer hvem du er, og hvor du har lov til å kjøre. Israelerne får lov til å kjøre på flotte nye motorveier, noe en palestiner bare kan drømme om. Har du grønne skilter eller grønn skrift, så må du kjøre på dårlige veier, fullstendig avskilt fra israelerne sine veier. Grønne skilt er kun på palestinske biler. Israelere kan kjøre akkurat hvor de vil.

Dersom du er palestiner og ikke født i Jerusalem og fremdeles bor der, så kan du bare glemme å besøke Klippemoskeen. Ingen palestinere uten de riktige papirene får slippe inn. Er du palestiner får du heller ikke plukke oliven fra dine egne oliventrær i år, av sikkerhetsgrunner.

Er du palestiner risikerer du også å bli satt i fengsel, eller administrativ varerekt dersom du har maks uflaks. Uten lov og dom må du kanskje sitte der i mange år. Veldig ofte uten noen god grunn. Har du drevet med politisk aktivitet eller snakket med en utlendig kan du dømmes, uten å få se nærmeste familie eller snakke med venner. Gjerne i isolasjon. I elendige forhold. Med tortur. For det er ingen hemmelighet at Midtøstens eneste ”demokrati” praktiserer tortur, mot palestinere.

Alt dette støtter israelsk akademia. Israelsk akademia støtter israelsk politikk ved å bidra til israelsk våpenteknologi og ulike former for kommunikasjons- og datateknologi spesialisert for forsvaret. De skriver en historie som legitimerer israelske overgrep. Dessuten unnlater de å rette kritikk når grove menneskerettighetsbrudd skjer mot palestinere i Israel og i de palestinske områdene. Israelsk akademia har tatt et standpunkt. Israel akademia støtter overgrenene.

Man snakker ofte om den akademiske friheten og derfor kan vi ikke boikotte israelsk akademia, men akademisk frihet for hvem? Det er ingen akademisk frihet for palestinere. Jeg besøkte to palestinske universitet og på begge universitetene fikk jeg høre historier om hvordan Israel prøvde å hindre palestinere i å ta seg en utdannelse. Mange av studentene må gjennom Check Points når de skal til universitetet. Sier de at de studerer matematikk eller kjemi, så risikerer de å bli sendt tilbake. Sier de arabisk slipper de gjennom, for det er ikke farlig.

Det er også vanskelig, nesten umulig, for en palestiner og gjøre suksess på et israelsk universitet. Det er også vanskelig for de som velger å kritisere israelske myndigheter. Er det akademisk frihet? Er det den frie akademiske tanken? Det mener ikke jeg, og derfor mener jeg at en akademisk boikott er på sin plass. Skal NTNU akseptere disse forholdene? Jeg mener vi bør ta et klart standpunkt at vi ikke aksepterer det. Israelsk akademia driver med politikk, hvorfor skal ikke vi gjøre det? Israelsk akademia støtter de overgrep som skjer, skal NTNU bidra til dette? Jeg mener nei, men det er tydelig at noen mener det motsatte, dessverre…

Jødifisering av Jerusalem

Jerusalem er en hellig by for både jøder, krisne og muslimer. I denne byen finner du moskeer, templer og kirker uansett hvor du går. Mye historie ligger innenfor disse bygrensene og spesielt mye i gamlebyen. Det er en veldig viktig plass for alle, og til tross for fredsbudskapet som ligger i alle religionene er dette en by som snart er mer kjent for sine konflikter enn for historien og kulturen. I går kom jeg hjem fra Jerusalem etter å ha vært både der og i andre byer i Israel og på Vestbredden og jeg merket godt at det er urolig der nede og at det når som helst kan bryte ut noe stort noe. Og dette skyldes i all hovedsak Israel sin politikk.

Mens jeg var i Jerusalem feiret jødene sin helligdag Jom kippúr. Dette blir regnet for å være en av de viktigste helligdagene i den jødiske kalenderen. På denne dagen skal alle jøder faste, de skal ikke bruke moderne hjelpemidler, be bønner og lese i Toraen. Og kaste steiner. Mange tror dessverre at det kun er palestinere som bedriver denne aktiviteten for å få ut aggresjon, men det er feil. På Jom kippúr går ortodokse jøder ut og kaster stein på biler som kjører på veiene. Det nærmeste jeg kom steinkasting i Jerusalem var jødiske steinkastere. Men det er ikke steinkastingen som egentlig er det verste. Det er provokasjonen som til en hver tid utøves av israelere og da spesielt ortodokse jøder.

Dessverre ligger Klagemuren og Klippemoskeen svært nær hverandre. Er du god til å kaste stein kan kaste fra plass til plass. Dessverre ligger det kanskje et gammelt tempel under moskeen og dersom det gjør det, så vil Israel si at dette er deres område. Hva som da skjer med moskeen er uvisst, men det kan bli veldig ille. I dag kan jøder besøke Klippemoskeen. Det er laget en egen inngang fra området der Klagemuren er til Klippemoskeen som er forbeholdt jøder og turister. Palestinerne må bruke en annen inngang og den nøler ikke Israel med å stenge om de mener det er nødvendig av "sikkerhetsmessige årsaker", noe de gjorde mens jeg var og besøkte byen. Riktignok måtte de stenge av hele moskeen for alle - også israelere. Alt annet ville nok ført til kaos. Og moskeen er fortsatt stengt. Faktisk skal den være stengt i en uke på grunn av opptøyene som fant sted under Jom kippúr. Og disse opptøyene kom etter at en jødisk familie bevegde seg opp til moskeen, noe de visste ville provosere.

Det er ikke bare konflikter rundt de hellige områdene i Jerusalem. Også vanlige hus er det konflikter om. I dag er det sånn at Israel systematisk kaster ut palestinske familier av sine hjem slik at israelere kan overta huset. Mens jeg var i Jerusalem besøkte vi en familie som nå bodde i telt utenfor sitt gamle hjem. En dag for noen måneder siden hadde de blitt kastet ut og huset var blitt overtatt av en israelsk familie. De hadde ikke betalt noe for huset, men de mente at de hadde rett til å overta det. Ved hjelp av israelske soldater ble den palestinske familien kastet ut. Ungene til den israelske familien brukte tid på å spise isen til ungene som nå var kastet ut. Tror du de ungene var glade da? Nei! Etter en stund flyttet den israelske familien fra huset på grunn av all den oppmerksomheten de fikk siden den gamle familien valgte å bosette seg på fortauet utenfor, men det betydde ikke at palestinerne fikk huset tilbake. Da jeg besøkte familien var det til en hver tid to vakter inne i huset med ett formål: Passe på at den gamle familien som rettmessig eier huset ikke får flytte inn igjen! Da jeg var det kjørte politibiler med israelsk politi og militære opp og ned ved siden av teltet, slik at vi skulle føle oss utrygge.

Dette med å kaste ut palestinere av sine hjem er en bevisst strategi fra israelerne sin side. Før eller siden vil framtiden til Jerusalem bli diskutert. Både palestinerne og israelerne ønsker at Jerusalem skal være deres hovedstad. Dersom israelerne er i flertall, så vil Israel si at dette fullt ut må bli en israelsk by. Derfor kaster israelerne ut palestinerne av sine hjem - uten å gi de noen form for erstatning. De driver egentlig med en jødefisering av Jerusalem. Og det jeg nå har skrevet om er bare noen få av tiltakene som har blitt satt i verk for å få alle palestinere til å etterhvert gi opp og flytte!